Yngve Slettholm valgt til president i IFRRO

6. november 2019

Kopinors adm. direktør Yngve Slettholm er valgt til president for International Federation of Reproduction Rights Organisations (IFRRO). – En velutviklet rettighetsforvaltning er viktigere enn noensinne, sier han.

IFRRO organiserer forvaltningsorganisasjoner som Kopinor, i tillegg til en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner av rettighetshavere fra hele verden. Formålet er å utvikle et godt internasjonalt nettverk for kollektiv rettighetsforvaltning, slik at opphaveres og utgiveres rettigheter blir respektert når deres verk brukes.

Organisasjonen avholdt 6. november sitt årsmøte i Edinburgh. Der ble Slettholm valgt til president, etter å ha vært organisasjonens 1. visepresident siden 2015. Sammen med seg i ledelsen får han visepresidentene Dora Makwinja fra Malawi og Tracey Armstrong fra USA.

– Hva blir den viktigste oppgaven for IFRRO framover?

– Opphavsrettsområdet er fortsatt i rivende utvikling, særlig på grunn av nye former for digital utnyttelse av åndsverk. Rettighetshaverne utfordres av at brukernes forventninger til bruk av innhold endrer seg. På lovgivningsområdet foregår det viktige prosesser internasjonalt, og IFRRO har vært aktive både i WIPO og EU, i tillegg til i andre deler av verden.

Allianser

– Jeg er opptatt av at IFRRO fortsatt skal være aktive i disse prosessene. Ikke minst ønsker jeg å bidra til å bygge allianser med andre, gjerne organisasjoner på brukersiden, sier Slettholm, som her ønsker å trekke veksler på erfaringene fra Norge og den samarbeidskulturen som er utviklet her.

– IFRRO har vokst siden organisasjonen ble stiftet i Oslo i 1984?

– Ja, og det er det viktig å være klar over. I dag nærmer vi oss 160 medlemmer i over 80 land. Ved siden av forvaltningsorganisasjoner som Kopinor rommer IFRRO nasjonale og internasjonale organisasjoner av rettighetshavere fra alle deler av verden. Både med hensyn til økonomi, organisasjon og juridisk system er det store forskjeller, og organisasjonen skal være til for alle. Det er imidlertid ikke tilfeldig at IFRRO ble startet i Norge. Sammen med de øvrige nordiske landene har vi vært tidlig ute med god forvaltning av reproduksjonsrettigheter, ikke minst takket være fremsynt lovgivning. Jeg er glad for at jeg får med meg en nordisk kollega, Anders Rasch fra Copydan, i styret.

– Er det noen andre deler av verden hvor du i dag ser spesielt store utfordringer?

– Vi ser at rettighetshavernes posisjon angripes i land som Canada og Sør-Afrika. Her blir fungerende avtalesystemer erstattet eller forsøkt erstattet med unntak i lovgivningen. Dette fører til langt lavere betaling til opphavere og utgivere, og er antagelig over grensen for hva som kan tillates etter internasjonale konvensjoner. IFRRO yter bistand i denne kampen, og her må vi fortsatt være aktive. På samme måte bidrar organisasjonen med betydelige ressurser til utviklingsarbeid, særlig i flere asiatiske og afrikanske medlemsland. En fungerende rettighetsforvaltning er en viktig del av å bygge sivilsamfunnet.

Miljø og menneskerettigheter

Yngve Slettholm har vært adm. direktør i Kopinor siden 2006. Han kom fra stillingen som førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole og var 2001–05 statssekretær i Kulturdepartementet. I IFRRO er han nå valgt for en treårsperiode. Hele styret var på valg, og det er fornyelse på flere av postene:

– Vi vil bruke tid til å finne en god arbeidsform, og jeg ser fram til å møte hele styret til samling i London i februar. Det er klare utfordringer med å samle et styre med deltagere fra flere kontinenter, ikke minst når det blir stadig viktigere å ta miljø- og klimahensyn. Det betyr at noe møtevirksomhet må kunne avvikles digitalt, selv om den personlige kontakten ikke må undervurderes, sier Yngve Slettholm.

– Utviklingen av digitale tjenester har gjort at tiden har gått fra opphavsretten, mener noen?

– Jeg tror vårt informasjonssamfunn trenger en velutviklet rettighetsforvaltning mer enn noensinne. Opphaverens enerett til sine verk er en sentral del av menneskerettighetene, slik de er formulert i artikkel 27 i FNs menneskerettserklæring. Det at rettighetshaverne kan ta betalt for bruken av sine verk, styrker både kulturutveksling og samfunnsdebatt. Og IFRRO-medlemmene, som blant annet Kopinor, skal nettopp sikre gode løsninger slik at verkene blir brukt. Til gode for informasjons- og ytringsfriheten.