Påvirkningsarbeid for å styrke kollektiv forvaltning

21. juni 2021

I årets sommerprat er Yngve Slettholm spesielt opptatt av arbeidet med nytt lovverk, og hvordan Kopinor kan legge til rette for gode løsninger på opphavsrettsfeltet, selv med de utfordringene vi står overfor.

– Først ut er den nye loven om kollektiv forvaltning av opphavsrett som trer i kraft 1. juli. Loven er resultatet av et EU-direktiv, og vi har fulgt prosessen hele veien gjennom EU-systemet og fram til loven nå trer i kraft her hjemme, forteller Yngve Slettholm, administrerende direktør i Kopinor.

– Gjennom vår internasjonale paraplyorganisasjon IFRRO har vi drevet utstrakt og langsiktig påvirkningsarbeid, som vi også har koordinert på nordisk nivå. Målet har vært en effektiv og åpen rettighetsforvaltning, med enkle og ubyråkratiske løsninger for brukerne.

Viktige avtaler

Over sommeren starter forhandlingene om en ny avtale for kommunesektoren. Avtalen omfatter hele skoleverket, som er Kopinors største avtaleområde.

– En god avtale har svært mye å si for rettighetshaverne vi representerer, og vi imøteser konstruktive forhandlinger med KS, sier Slettholm.

Det er over 800 000 elever og over 90 000 lærere i norsk skole. Undersøkelser viser at lærerne har et stort behov for å kopiere «det lille ekstra» til undervisningen. Det kan være et ønske om oppdatert materiale, tekster om spesielle emner eller inspirasjon til det innkjøpte læringsmateriellet.

– Vi skal fortsette å utvikle avtalene våre slik at de er mest mulig relevante for brukerne. Alle som jobber i utdanningssektoren, nyter godt av Kopinor-avtalen når de kopierer opphavsrettslig beskyttet materiale. Samtidig sikrer avtalene også at rettighetshavere får betalt for bruken. Skolene står overfor store endringer og det er viktig at vi kan bidra til en utvikling og en økonomi som kommer hele kunnskapssamfunnet til gode.

Åpne lisenser

Dagens velfungerende ordninger er imidlertid ingen selvfølge.

 – Det er en økende og bekymringsfull utvikling at åpne lisenser innføres uten at konsekvensene for verken rettighetshavere eller samfunnet er utredet og vurdert.

Gjennom ordninger som Nasjonal digital læringsarena (NDLA) for videregående skole og den planlagte Fri digital arena (FriDA) for grunnskolen utvikler og tilrettelegger offentlige aktører digitale læremidler. Innholdet legges åpent ut på internett med Creative Commons-lisens, noe som betyr at opphaverne må frasi seg kontrollen over sine egne verk og mulighetene til økonomisk vederlag for bruken.

– Det er forståelig at kommunene gjerne vil samarbeide om innkjøp slik de sier i planene for å etablere FriDA. Men NDLA og FriDA er i realiteten noe langt mer, nemlig produksjon av læremidler. Når offentlig sektor konkurrerer med forlagene og samtidig hindrer opphaverne i å motta vederlag for viderebruk, er det grunn til å rope varsko.

I høyere utdanning ser man en tilsvarende utvikling, blant annet ved at offentlig finansierte vitenskapelige publikasjoner skal ha en åpen lisens som tillater fri gjenbruk av publikasjonen.

– Det vil oppstå noen uforutsette konsekvenser, og taperne i denne sammenhengen er rettighetshavere i første omgang og deretter samfunnet som helhet, sier Slettholm.

Det viktige sekundærmarkedet

Slettholm understreker at salg, rettigheter og vederlag utgjør kjernen i vårt norske kulturelle økosystem, et balansert kulturelt kretsløp som medvirker til at kunstnere og andre rettighetshavere kan leve av sin virksomhet og produsere nye verk.

I 2020 fordelte Kopinor over 350 millioner kroner i vederlag til opphavere og utgivere i inn- og utland.

Pandemien endrer oss

– Fortsatt påvirker pandemien oss. I Kopinor-avtalene er ulike former for digital kopiering inkludert, noe som har vært spesielt viktig når undervisningen har foregått andre steder enn på skoler og universiteter. Dermed har Kopinor i stor grad kunnet fakturere og fordele vederlag som normalt. Organisasjoner i andre land har merket effekten i langt større grad enn oss.

Pandemien har endret arbeidslivet, noe som vil vedvare når situasjonen normaliserer seg, mener Slettholm.

– Arbeidslivet kommer ikke til å bli akkurat slik det var før koronaen kom. Vi har alle gjort oss nyttige erfaringer som vi tar med oss videre. Mye blir annerledes – forhåpentlig til det bedre bare vi er bevisste nok. Som andre kunnskapsbedrifter står også Kopinor foran en spennende utvikling framover.

Politisk arbeid

– Uansett hva utfallet av stortingsvalget til høsten blir, er vi opptatt av å bygge gode relasjoner med politiske miljøer. Vi vil lese regjeringserklæringen med stor interesse, og vi vil ha kontakt med departement og invitere de nye stortingskomiteene på besøk.

I neste stortingsperiode vil blant annet EUs digitalmarkedsdirektiv bli gjennomført i norsk lovgivning, og utfallet av dette vil påvirke virkeligheten til Kopinor, våre 23 medlemsorganisasjoner og medlemmene deres.

– Dermed er vi tilbake til utgangspunktet: Også dette direktivet har vi fulgt gjennom EU-systemet og vi vil følge det videre fram til det blir norsk lov. Vi venter på et høringsutkast fra Kulturdepartementet, avrunder Yngve Slettholm, som gleder seg til høsten – men aller først ønsker alle en god sommer!