Lytt til læreren!

26. september 2025

– Det er på høy tid at ansvarlige politikere lytter til lærerne og sørger for at skolene får de ressursene de trenger. Dette skriver Trine Skei Grande (Den norske Forleggerforening), Marte Blikstad-Balas (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening), Hege Munch Gundersen (Kopinor) og Ingrid Oos Hove (Gyldendal Undervisning) i en kronikk i Altinget.

Forfatterne av kronikken viser til at midlene som er brukt til innkjøp av læremidler har gått drastisk ned de siste årene, noe som bekreftes av Riksrevisjonens rapport om læremiddelsituasjonen. Konsekvensen er økte sosiale forskjeller som setter fellesskolen og hele demokratiet under press. 

Les innlegget på altinget.no eller nedenfor.

Lytt til læreren!

Lærere har varslet om situasjonen i lang tid, og nå bekreftes bildet av Riksrevisjonen: To av tre lærere i grunnskolen mangler det utstyret de har behov for.  

Ifølge rapporten om læremiddelsituasjonen i norsk skole, som ble lagt fram 20. august, oppgir bare én av tre lærere i grunnskolen at de i stor grad har de læremidlene de trenger for å kunne gjennomføre god undervisning. 

Selv om situasjonen er noe bedre i videregående skole, svarer hver fjerde yrkesfaglærer at de ikke har de læremidlene som trengs. 41 prosent av lærerne i grunnskolen oppgir dessuten at mangel på læremidler fører til unødvendig tidsbruk. Dette er tid som heller kunne vært brukt på å følge opp hver enkelt elev og tilpasse undervisningen.  

Alvorlige konsekvenser

Situasjonen har lenge vært kritisk. «Det ryker fra kopimaskinen i norsk skole» var overskriften på et debattinnlegg i Adresseavisen allerede i 2021, og landet rundt varsles det om utstrakt ulovlig kopiering for å kunne tilby elevene et minimum av læringsressurser.  

At lærerne står uten nødvendige læremidler, har alvorlige konsekvenser. De siste PISA-undersøkelsene viser at læringsresultatene til elevene våre synker i avgjørende kompetanse som lesing og regning, samt i naturfag. Hver femte jente og hver tredje gutt i norsk skole har kritisk svake leseferdigheter. Med svake skoleresultater øker risikoen for utenforskap, som er en av vår tids største utfordringer.  

Sammen med læreren er gode læremidler den viktigste garantien for at elevene i norsk skole får høy kvalitet i opplæringen. Læremidler er utviklet av fagfolk for å skape sammenheng, vekke interesse og lose elevene gjennom et gitt fagstoff. For både elever og foresatte gir læremidler innsikt i hva det forventes at eleven skal kunne. Uansett hvor dyktig en lærer er, er jobben langt lettere å utøve når man også har oppdaterte og gode læremidler. 

Den norske fellesskolen skal sikre elevene et likt utgangspunkt for videre utdanning. Det skal ikke ha noe å si hvilken skole du går på, hva foreldrene dine tjener eller hvordan kommuneøkonomien er der du bor. Riksrevisjonens rapport beskriver det motsatte: Ulikhet som systematisk gjenspeiler kommunens økonomi. Slike store forskjeller i utdanningstilbudet bryter med opplæringslova og prinsippene bak fellesskolen. Konsekvensen er økte sosiale forskjeller som setter hele demokratiet under press. Skal vi sikre fellesskolen, må tilgangen på læremidler være langt bedre fordelt enn den er i dag.  

Statsrådens argument holder ikke

Riksrevisjonens rapport slår fast at midler brukt til innkjøp av læremidler har gått drastisk ned de siste årene, og mye tyder på at Stortingets ekstrabevilgninger til læremiddelkjøp – senest 300 millioner kroner i fjor – har blitt omdisponert til andre formål. KOSTRA-tall fra 2024 og estimater for kommunenes innkjøp viser at skolene bruker en forsvinnende liten andel (én prosent) av sine budsjetter til læremidler.  

Det skal med andre ord ikke mye til for å lette på situasjonen. I sitt svar til Riksrevisjonen henviser statsråd Kari Nessa Nordtun (Ap) til skolenes valgfrihet. Dette argumentet holder ikke når skoleledere gir tydelig beskjed om at det største hinderet er manglende økonomi.  

Det er på høy tid at ansvarlige politikere lytter til lærerne og sørger for at skolene får de ressursene de trenger, for å gi elevene den undervisningen de har krav på. En god utdanning er den beste garantien for å forhindre utenforskap og sikre framtidig arbeidskraft. En god utdanning er også det beste virkemiddelet vi har for å utjevne sosiale forskjeller og styrke demokratiet.  

• Trine Skei Grande, administrerende direktør i Den norske Forleggerforening 
• Marte Blikstad-Balas, styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO 
• Hege Munch Gundersen, administrerende direktør i Kopinor 
• Ingrid Oos Hove, forlagssjef for redaksjonelt innhold i Gyldendal Undervisning