Hege Munch Gundersen har tatt ledelsen i Kopinor

22. juni 2023

Hege Munch Gundersen hadde planlagt klokt med en ørliten ferie før hun begynte som Kopinors nye administrerende direktør 1. juni. Det kom antagelig godt med. De første ukene hadde nemlig høyt tempo, krevde gode sko og et klart hode.

På agendaen var møter med både ansatte, organisasjonene og det internasjonale opphavsrettmiljøet. I møte med nordiske søsterorganisasjoner i Helsingfors i juni ledet Hege Munch Gundersen delegasjonen fra Kopinor og skisserte en omverdensanalyse og videre utvikling. På IFRROs Europa-møte i Stockholm noen uker tidligere traff hun internasjonale kontakter og fulgte diskusjonen om EU og kunstig intelligens. Diskusjonen tok hun med seg til et lunsjseminar der hun hadde invitert Kopinors medlemsorganisasjoner til å dele erfaringer om, nettopp, kunstig intelligens.

– Ved oppstarten av Kopinor i 1980 handlet det om kopimaskiner og mangfoldiggjøring av rettighetsbelagt materiale. Sammen har medlemsorganisasjonene utviklet Kopinor til også å håndtere avtaler som omhandler digital bruk. Nå står vi overfor nok en utvikling av teknologien, sa Hege Munch Gundersen i møtet og avrundet diskusjonen med et oppspill til videre arbeid:

– Innleggene og innspillene deres har gjort det tydelig for meg at vi må sørge for at myndighetene i enda større grad får en bevissthet om at lisensiering og kollektive avtaler er en mulig vei – faktisk også en fungerende markedsmekanisme – som kan brukes når man skal ta i bruk kvalitetsinnhold i maskinlæring med store datamengder.

Til dette intervjuet noen uker inn i juni har hun fremdeles ikke fått innredet kontoret, men PC og nettverk er på plass. Hun er godt i gang med speed-dating med ansatte og medlemsorganisasjonenes årsmøte og styremøte er unnagjort. Nå er det strategi for høsten og møter med Nasjonalbiblioteket som står for tur.

– Bokhylla er en viktig avtale for oss, sier hun. Bokhylla er unik i verden. Avtalen sikrer det norske folk tilgang til en sentral del av norsk kulturarv og ivaretar samtidig rettighetshaverens interesser. Det ville være ille dersom Nasjonalbiblioteket i stramme budsjettider ser seg nødt til å kutte akkurat her. Diskusjonen har vekket oppmerksomhet i offentligheten og jeg opplever at vi har god dialog internt. Nå går vi i møter om utvikling av avtalen med et åpent sinn og forventer at politikerne følger opp.

Hege Munch Gundersen har en solid forlagsprofil:

– Ja, jeg startet faktisk før jeg var ferdig med doktoravhandlingen, i et vikariat i Universitetsforlaget. Det ga virkelig mersmak og jeg hadde full redaktørjobb i Aschehoug da jeg disputerte i 2005. Året etter ble jeg sjefredaktør i Universitetsforlaget og de siste åtte årene har stillingen vært forlagssjef samme sted.  

– Kan dette oppfattes som du har en i overkant forlagstung bakgrunn?

– Jeg skjønner spørsmålet. Men jeg tror og håper folk forstår at jeg nå er i en helt annen rolle og skal løse andre oppgaver. Og det er viktig å understreke at du kommer ingen vei som utgiver, dersom du ikke skjønner at alt «utgiveri» er helt avhengig av det finnes opphavere. Jeg har jobbet tett med forfattere, og med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, med designere og illustratører, og har hele tiden vært opptatt av denne gjensidige avhengigheten og samarbeidet. Og så må jeg legge til at jeg har gjort mye annet enn å jobbe i forlag. Jeg har jobbet i avis, vært del av en tidsskriftredaksjon i sju år, vært medforfatter for flere bøker og skrevet essays, film- og bokanmeldelser. Det er altså ikke vanskelig for meg å innta opphaverperspektivet. 

Stor kunnskapsappetitt

– Kanskje vi skal snakke litt om bakgrunn og oppvekst?

– Jeg er født og oppvokst på en liten øy i havgapet, Jomfruland utenfor Kragerø, og er utvilsomt preget av det. Det var et lite samfunn med 70 fastboende, og vi var tre elever på skolen de første årene, alle med etternavn Gundersen. Undervisningen var vel det vi i dag ville kalt tilrettelagt. Både på skolen og hjemme var det spennende bokhyller, og jeg kan aldri huske at jeg kjedet meg. Men jeg synes det var herlig å starte på en diger ungdomsskole i Kragerø, der var det mulig å velge venner.

– Fra Kragerø dro jeg til Oslo og studerte. En typisk humanist på slutten av åttitallet, med lite penger, stor kunnskapsappetitt og alt for mange bi-jobber og prosjekter. Nordisk språk og litteratur, engelsk, historie og mediefag. Jeg tok flere fag enn jeg trengte på flere år enn normert og med maks studielån. Lite strategisk, men veldig gøy. Og på sikt kanskje også temmelig lurt? Iallfall har jeg fått arbeide med kremoppgaver, fikk venner for livet og har aldri angret på tiden jeg brukte på Blindern.  

– På CV-en din står det at du er dr. art i medievitenskap?

– I arbeidslivet har jeg jobbet mest med faglitteratur og sakprosa, men jeg skrev både hovedfagsoppgave og ph.d.-avhandling om TV-dramatikk. Fiksjonen både reproduserer, justerer og utvider arsenalet av forestillinger vi har om verden og det menneskelige. Jeg kan ikke tenke meg en levelig verden uten fiksjon. Dette handler også om at jeg er opptatt av språk – i vid forstand. 

– Og jeg mener vi må bli bedre på å verne om og utvikle norsk som fagspråk. Jeg er ikke så redd for innflytelse og endringer, det er språkets natur å være i forandring, men jeg er opptatt av norsk som kommunikasjonsverktøy, som tenke- og ytringsredskap og som identitetsmarkør. Vi forstår mer, vi lærer bedre, vi uttrykker oss klarere (og morsommere!) på morsmålet enn på andre språk. 

– Også valgte du forlagsbransjen?               

– Det har vært helt storartet å være i forlagsbransjen generelt og i Universitetsforlaget spesielt. Jeg har fått være med på noen enorme endringer disse 20 årene. Da jeg startet i 2003, var det store prosjektet å digitalisere tidsskriftene. Publikasjonsplattformen Idunn var nettopp lansert, og noen år senere så vi konturene av open access-bølgen for vitenskapelig publisering.

– Da jeg overtok som forlagssjef i 2014 satset vi stort på å digitalisere hele det fantastiske juss-biblioteket til forlaget, og Juridika ble lansert før jul i 2017. Dette er nå en tjeneste som etablerer seg som juristenes foretrukne arbeidsverktøy. For to år siden startet Universitetsforlaget arbeidet med læremiddelplattformen Kunne, som i dag rommer et suverent ex.phil-verk. Jeg har jobbet med så flinke folk hele tiden og har lært ufattelig mye, sier Hege Munch Gundersen.  

– Det skjer mye i forlagsverdenen nå – ny teknologi skaper muligheter, men også utfordringer?

– Det skjer store endringer nå, det er mange muligheter, men også sikkert at landskapet vil endres kraftig. Digitaliseringen skjer på mange ulike måter, og tar forskjellig form i de ulike delene av bransjen. Strømming av lyd i skjønnlitteraturen og digitalisering av høyere utdanning skjer med rammer som knapt kan sammenliknes. Fellesnevner er kampen om brukeren og abonnement som forretningsmodell.

Kvalitetsinnhold

– Bekymret? Ja – for kortsiktige perspektiver i kulturpolitikken og i drakampene. Jeg er redd forhandlinger om vilkår og diskusjoner i bransjen skaper skeivheter som forrykker en skjør balanse og som umuliggjør en bærekraftig utvikling. Bransjen må ha rammer der det skrives og utgis innhold av høy kvalitet også om ti år. Enda mer grunnleggende er at ytringsfriheten er under press. I Norge er vi blitt vant til å ta den for gitt, men den nedslående utviklingen globalt forteller at det kan vi faktisk ikke. Jeg ser blant annet opphavsretten som en helt avgjørende forutsetning i denne kampen.   

– Og nå har du kommet for å lede Kopinor?

– Kopinor er langt viktigere enn jeg ante da jeg startet som vara i styret i 2020, sier Hege Munch Gundersen. – Ytringsfrihet og demokrati er store ord, men henger også sammen med helt konkret rettighetsarbeid og anstendige avtaler for bruk. Det er litt flaut å si det, siden jeg jo har sett forlagsregnskapene i alle år. Men det tok altså noen år før det virkelig gikk opp for meg hvilke verdier som ligger i avtalene Kopinor har inngått. Og hvor sentral Kopinor er i dette økosystemet.

– Og dette er jeg opptatt av: Kopinor forvalter nettopp langsiktigheten, det kulturelle kretsløpet, samarbeidet og fellesløsningene som gjør at nytt kvalitetsinnhold skapes. Avtalene sikrer at de som sitter på rettighetene til et åndsverk faktisk får noe igjen når det blir brukt. For bruken går jo ikke ned, vi skanner, printer, kopierer, fremfører og gjenbruker innhold som aldri før. At vi kan sikre brukerne lovlige, tydelige og enkle rammer for all slik sekundærbruk er virkelig gull. 

– Hva blir viktig for deg i ledelsen av Kopinor de første årene?

– Det er flere ting jeg tror blir viktig: Å sørge for at de store avtalene vi forvalter faktisk tar opp i seg endringene som skjer i dag, slik at de tjener brukerne, rettighetshaverne og hele samfunnet på en god måte. Jeg tror også at den strategiske tenkningen må være levende i arbeidshverdagen, slik at vi kan justere oss kjapt når f.eks. juridiske rammer, forretningsmodeller eller politikken forandres. Men aller først gleder jeg meg til å bli mer kjent, både med de ansatte i Kopinor og med alle 23 medlemsorganisasjonene, avslutter Hege Munch Gundersen.