45 år med kunnskap og kultur

30. april 2025

Da syv organisasjoner samlet seg for å danne organisasjonen Kopifag 30. april 1980, var det et forsøk på å møte ny teknologi og nye publikumsbehov med avtaler og ikke forbud. Resultatet er at opphavere og utgivere siden den gang har mottatt mellom sju og åtte milliarder kroner i kopipenger.

Selv om initiativet kom fra faglitteraturen og pressen, ble det tidlig klart at alle berørte kunstnergrupper hadde interesse av å jobbe sammen for å tilby brukerne avtaler.

Kopifag byttet tidlig navn til Kopinor, som etter seks år var blitt en samlende kraft for rettighetshavere i 22 medlemsorganisasjoner.

Resten er historie.

En løsning som favner bredt

Kopinors suksess er hjulpet av en lovgiver som har lagt forholdene til rette og gjort det mulig å tilby undervisningssektoren, forvaltningen og bedriftene komplette og heldekkende tillatelser til bruk av innhold. Men først og fremst handler det om rettighetshavere med ulike interesser som har gått sammen om en felles sak.

I løpet av det første tiåret fikk undervisningssektoren og offentlig forvaltning egne kopieringsavtaler. På 1990-tallet ble dette utvidet med stadig flere avtaler i privat sektor og i kirken.

Digital utvikling og nye samarbeid

Etter år 2000 har veksten særlig handlet om digitale bruksområder: Fotokopieringen ble supplert av digital bruk, og fra 2008 har kopieringsavtalene fulgt etter. Etter hvert ble også Nasjonalbiblioteket en viktig samarbeidspartner. Bokhylla-avtalen, som gir tilgang til hele bøker på nett, er blitt en viktig del av den norske kulturelle infrastrukturen.

Et system som utvikler seg med brukerne

Kopinor-avtalene fornyes stadig og videreutvikles i samarbeid med brukerne. Dette gir gode løsninger for bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale som samtidig sikrer at rettighetshaverne får betalt.

Og tanken ble sådd for 45 år siden. Gratulerer med dagen!