388 millioner til rettighetshaverne i 2023

Årsregnskapet viser at opphavere og utgivere i inn- og utland har mottatt 388 millioner kroner i vederlag fra Kopinor i 2023. – Vi skal sørge for kvalitet og for norskspråklige alternativer i en verden dominert av internasjonale giganter, sier adm. direktør Hege Munch Gundersen.

Kopinors regnskap og årsberetning ble godkjent på årsmøtet 6. juni. Av tallene kan vi lese at de totale inntektene i 2023 var 459,6 millioner kroner. Driftskostnadene utgjorde 11,2 %, resten ble fordelt eller avsatt til rettighetshaverne.

I sitt forord til årsmeldingen tar adm. direktør Hege Munch Gundersens utgangspunkt i den nye avtalen med Nasjonalbiblioteket:

220623_Kopinor_062x.jpg
Hege Munch Gundersen.
Foto: Mimsy Møller

Kvalitet og norsk språk i møte med internasjonale giganter

13. oktober 2023 ble den nye og utvidete Bokhylla-avtalen undertegnet. Fra 1. januar 2024 er fem nye årganger lagt til i avtalen, og den unike referansetjenesten rommer nå verk fram til og med 2005.

At en slik avtale kom på plass, er ingen selvfølge. Jeg er stolt av hva vårt forhandlingsutvalg fikk til, men løsningen forutsatte også et nasjonalbibliotek som respekterer opphavsretten og en politisk vilje til å finne løsninger der rettighetshavere blir tilgodesett. I bunnen ligger den norske, kollektive avtalelisensen.

* * *

Sommeren 2023 avløste jeg Yngve Slettholm i ledelsen av Kopinor. I hans 17 år som administrerende direktør etablerte Kopinor seg som en sentral forvalter av opphaveres og utgiveres interesser innenfor det digitale feltet. Den siste avtalen han signerte, om fremføring i Den kulturelle skolesekken, peker framover mot nye, mulige utviklingsområder.

Kopinor har i 2023 igjen satt rekord for mottatte vederlagsmidler, men også vi preges av internasjonal uro og prisøkninger. Vår omverden er i rask forandring, ikke minst innenfor våre store avtaleområder i utdanningssektorene. Det krever at vi løpende justerer og utvikler strategier, kompetanse og verktøy.

Den mest dramatiske endringen de siste årene er inntoget av generativ kunstig intelligens. Rettighetsbeskyttet materiale er brukt uten avtale til trening av store språkmodeller. Generativ KI vil endre inntektsstrømmer og insentiver og vil kunne påvirke tilfanget av nye, kvalitetssikrede verk, med alvorlige følger for en opplyst offentlighet og for ytringsfriheten. 

I denne krevende tiden vil vi opparbeide oss solid KI-kompetanse og gjøre Kopinor til en delingsarena og en ressurs for medlemsorganisasjonene. Parallelt med dette følger vi – og deltar i – viktige prosesser som gjennomføringen av EUs digitalmarkedsdirektiv og Nasjonalbibliotekets utvikling og evaluering av generative språkmodeller.

* * *

Kopinor ble til da kopimaskinene utfordret hele kretsløpet for papirutgivelser. Noen tiår senere ble bildet igjen endret av digitaliseringen. Også dette har Kopinor klart å møte, for eksempel med Bokhylla-avtalen som sikrer at digital spredning og tilgang ikke går på bekostning av rettighetshavernes interesse.

Når vi nå står overfor KI-revolusjonen, ser vi at begreper, lover og rammeverk igjen treffer skjevt på virkeligheten. Men også nå skal målet være å finne gode løsninger der samfunnsutvikling og teknologi jobber sammen med rettighetshaverne. Slik kan vi sørge for kvalitet og for norskspråklige alternativer i en verden dominert av internasjonale giganter.

Hege Munch Gundersen
adm. direktør

    Les Kopinors årsmelding her

  • Årsmelding 2023 Last ned