Kopinors historie

1980

• Kopifag ble stiftet 30. april 1980 med følgende formål:
  • Et interesseorgan for organisasjoner som representerer rettighetshavere til opphavsrettslig beskyttede verk av faglig/journalistisk karakter som blir gjenstand for kopiering i offentlige og private institusjoner.
• Ved stiftelsen hadde Kopifag 7 medlemsorganisasjoner:
  Den Norske Fagpresses Forening
  Den norske Forleggerforening
  Norsk Faglitterær Forfatterforening
  Norsk Journalistlag
  Norsk Redaktørforening
  Norsk Ukepresse
  Norske Avisers Landsforbund
• Fire måneder senere kom to nye medlemmer til:
  Norges Fotografforbund
  Norske Grafiske Designere
• Den første fotokopieringsavtalen ble samme år inngått med staten for kopiering i skoleverket, og man mottok straks vederlag på vel 10 millioner kroner for årene før 1980.

1981

• De første gjensidighetsavtalene med Copy-Dan (Danmark) og Kopiosto (Finland) ble undertegnet. Innkrevd vederlag skulle bli i opptjeningslandet (såkalt B-avtale).

1982

• Kopifag fikk egen administrasjon og heltidsansatt daglig leder, John-Willy Rudolph.

1983

• Kopifag skiftet navn til Kopinor, for å legge til rette for at organisasjonen skulle kunne representere alle rettighetshavergrupper.

1984

• Konflikt med staten om skolekopieringsavtalen medførte forbud mot kopiering av opphavsrettslig beskyttet materiale i hele skoleverket juli–september 1984. Konflikten endte med en ny avtale som medførte at skoleeierne, og ikke bare staten, skulle betale vederlag

1986

• Sommeren 1986 meldte 13 nye rettighetshaverorganisasjoner seg inn i Kopinor:
  Den norske Forfatterforening
  Norsk faglitterær oversetterforening
  Norsk Litteraturkritikerlag
  Norsk Oversetterforening
  Norske Dramatikeres Forbund
  NOPA (Norske Populærautorer)
  Ungdomslitteraturens Forfatterlag
  Forbundet Frie Fotografer
  Norsk Komponistforening
  Norsk Musikkforleggerforening
  Norske Billedkunstneres Fagorganisasjon
  Norske Kunsthåndverkere
  Ny Musikks komponistgruppe
• Samtlige organisasjoner som staten hadde gitt forhandlingsrett på fotokopieringens område, var nå samlet i én organisasjon.
• Det ble inngått kopieringsavtaler for universiteter og høgskoler og statsadministrasjonen.

1988

• Den første gjensidighetsavtalen med utlandet om utveksling av kopieringsvederlag (A-avtale) ble inngått med Copyright Clearence Center (CCC) i USA.

1990

• Det ble inngått avtaler for kommuner og fylkeskommuner.
• Norsk Faglitterær Forfatterforening og Norsk faglitterær oversetterforening ble slått sammen til én organisasjon.

1992

• Det ble inngått kopieringsavtaler for Næringslivets Hovedorganisasjons medlemsbedrifter og for finanssektoren.

1993-97

• Det ble inngått en rekke avtaler i privat sektor, bl.a. for advokater, revisorer, arbeidsmarkedsopplæringen, landbrukssektoren og for NAVOs medlemmer.

1998

• Kopieringsavtale for Den norske kirke etter mange år med forhandlinger.

2000

• Representantskapet vedtok å utvide Kopinors oppgaver til også å dekke det digitale området.

2003

• Kopinors utviklingsfond ble opprettet som en videreføring av kontoen for utenlandsmidler som ikke kan fordeles.

2005

• Kopinors 25-årsjubileum ble markert bl.a. med et internasjonalt symposium i Oslo.
• Åndsverkloven ble endret slik at avtalelisensen utvides til også å gjelde digital bruk. Det ble også innført en egen avtalelisens for bruk av verk i biblioteker.

2006

• Konflikt mellom Kopinor og KS førte til kopieringsforbud i skoleverket og i kommunal administrasjon fra 1. januar til 7. april. Partene ble enige om å overlate de uløste spørsmålene til vederlagsnemnda, og en ny avtale kom på plass året etter.
• Yngve Slettholm overtok som administrerende direktør.

2007

• Norsk Revyforfatterforening ble medlem av Kopinor.

2008

• Kopieringsavtalen for kommunene ble utvidet til også å gjelde digital kopiering.
• Norsk Tidsskriftforening ble medlem av Kopinor.

2009

• Det ble åpnet for digital kopiering på en rekke avtaleområder. Kopinor inngikk avtale med Nasjonalbiblioteket om utlegging av opp til 50 000 bøker på Internett (Bokhylla.no).
• Kopinor overtok Pensumtjeneste AS og organisasjonen Linos forvaltningsvirksomhet.
• Magasin- og Ukepresseforeningen ble nedlagt, og sektorens interesser ble overtatt av Mediebedriftenes Landsforening. Kopinor har etter dette 22 medlemsorganisasjoner.