Kopinors historie

Kopinor har siden starten i 1980 vokst til å bli en av de største kollektive forvaltningsorganisasjonene i Norge. Her følger en oversikt over hovedpunktene i organisasjonens utvikling.

1980

  • Kopifag ble stiftet 30. april 1980 med 7 medlemsorganisasjoner:
    Den Norske Fagpresses Forening
    Den norske Forleggerforening
    Norsk Faglitterær Forfatterforening
    Norsk Journalistlag
    Norsk Redaktørforening
    Norsk Ukepresse
    Norske Avisers Landsforbund
  • Fire måneder senere kom to nye medlemmer til:
    Norges Fotografforbund
    Norske Grafiske Designere
  • Den første fotokopieringsavtalen ble samme år inngått med staten for kopiering i skoleverket, og man mottok straks vederlag på vel 10 millioner kroner for årene før 1980.

1981

  • De første gjensidighetsavtalene med Copy-Dan (Danmark) og Kopiosto (Finland) ble undertegnet. Innkrevd vederlag skulle bli i opptjeningslandet (såkalt B-avtale).

1982

  • Kopifag fikk egen administrasjon og heltidsansatt daglig leder, John-Willy Rudolph.

1983

  • Kopifag skiftet navn til Kopinor, for å legge til rette for at organisasjonen skulle kunne representere alle rettighetshavergrupper.

1984

  • Konflikt med staten om skolekopieringsavtalen medførte forbud mot kopiering av opphavsrettslig beskyttet materiale i hele skoleverket juli–september 1984. Konflikten endte med en ny avtale som medførte at skoleeierne, og ikke bare staten, skulle betale vederlag

1986

  • Sommeren 1986 meldte 13 nye rettighetshaverorganisasjoner seg inn i Kopinor:
    Den norske Forfatterforening
    Norsk faglitterær oversetterforening
    Norsk Litteraturkritikerlag
    Norsk Oversetterforening
    Norske Dramatikeres Forbund
    NOPA (Norske Populærautorer)
    Ungdomslitteraturens Forfatterlag
    Forbundet Frie Fotografer
    Norsk Komponistforening
    Norsk Musikkforleggerforening
    Norske Billedkunstneres Fagorganisasjon
    Norske Kunsthåndverkere
    Ny Musikks komponistgruppe
  • Samtlige organisasjoner som staten hadde gitt forhandlingsrett på fotokopieringens område, var nå samlet i én organisasjon.
  • Det ble inngått kopieringsavtaler for universiteter og høgskoler og statsadministrasjonen.

1988

  • Den første gjensidighetsavtalen med utlandet om utveksling av kopieringsvederlag (A-avtale) ble inngått med Copyright Clearence Center (CCC) i USA.

1990

  • Det ble inngått avtaler for kommuner og fylkeskommuner.
  • Norsk Faglitterær Forfatterforening og Norsk faglitterær oversetterforening ble slått sammen til én organisasjon.

1992

  • Det ble inngått kopieringsavtaler for Næringslivets Hovedorganisasjons medlemsbedrifter og for finanssektoren.

1993-97

  • Det ble inngått en rekke avtaler i privat sektor, bl.a. for advokater, revisorer, arbeidsmarkedsopplæringen, landbrukssektoren og for NAVOs medlemmer.

1998

  • Kopieringsavtale for Den norske kirke etter mange år med forhandlinger.

2000

  • Representantskapet vedtok å utvide Kopinors oppgaver til også å dekke det digitale området.

2003

  • Kopinors utviklingsfond ble opprettet som en videreføring av kontoen for utenlandsmidler som ikke kan fordeles.

2005

  • Kopinors 25-årsjubileum ble markert bl.a. med et internasjonalt symposium i Oslo.
  • Åndsverkloven ble endret slik at avtalelisensen utvides til også å gjelde digital bruk. Det ble også innført en egen avtalelisens for bruk av verk i biblioteker.

2006

  • Konflikt mellom Kopinor og KS førte til kopieringsforbud i skoleverket og i kommunal administrasjon fra 1. januar til 7. april. Partene ble enige om å overlate de uløste spørsmålene til vederlagsnemnda, og en ny avtale kom på plass året etter.
  • Yngve Slettholm overtok som administrerende direktør.

2007

  • Norsk Revyforfatterforening ble medlem av Kopinor.

2008

  • Kopieringsavtalen for kommunene ble utvidet til også å gjelde digital kopiering.
  • Norsk Tidsskriftforening ble medlem av Kopinor.

2009

  • Det ble åpnet for digital kopiering på en rekke avtaleområder. Kopinor inngikk avtale med Nasjonalbiblioteket om utlegging av opp til 50 000 bøker på Internett (Bokhylla.no).
  • Kopinor overtok Pensumtjeneste AS og organisasjonen Linos forvaltningsvirksomhet.
  • Magasin- og Ukepresseforeningen ble nedlagt, og sektorens interesser ble overtatt av Mediebedriftenes Landsforening. Kopinor har etter dette 22 medlemsorganisasjoner.

2011

  • Ny avtale med KS (gjeldende fra 2012) inkluderer for første gang betaling for digital bruk.

 2012

  • Permanent avtale med Nasjonalbiblioteket om Bokhylla.no – gjelder alle bøker utkommet til og med 2000.
 Styreledere  Daglige ledere / adm. direktører
1980–1982 Astri M. Lund 1981 Kristian Hersløv
1982–1986 Halfdan Kielland 1981–1982 Bjørn Bjørnsen
1986–1989 Ketil Lund 1982–2006 John-Willy Rudolph
1989–1998 Trygve Moe 2006– Yngve Slettholm
1998–2010 Helge Rønning    
2010– Ann-Magrit Austenå