Dette er Bokhylla-avtalen

13. oktober 2023

Som første land i verden har Norge digitalisert og lagt den nasjonale litteraturarven ut på nett. Til grunn ligger en felles vilje til å legge til rette for tilgang til litteraturen og på en forståelse for at rettighetshaverne skal ha betalt.

Bokhylla-2023.png
Gjennom Nasjonalbibliotekets nettbibliotek er bøkene tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse. Betalingen dekkes gjennom en kollektiv avtale med Kopinor på vegne av rettighetshaverne.
Skjermdump fra nb.no

Som kulturarvsprosjekt har Bokhylla-avtalen vakt oppsikt langt ut over Norges grenser. Avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor har sikret nordmenn tilgang flere hundre tusen bøker utgitt fram til 2000. Når avtalen nå utvides, vil fem nye årganger av utgivelser bli lagt til.

Bøkene er gratis tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek for alle med norsk IP-adresse. Videre kan Nasjonalbiblioteket etter konkret forespørsel gi andre brukere tilgang for særskilte formål, i hovedsak forsknings- og utdanningsformål, etter nærmere definerte kriterier.

Vederlag

Betalingen for tjenesten dekkes gjennom den kollektive avtalen som Kopinor på vegne av rettighetshaverne har inngått med Nasjonalbiblioteket. I henhold til avtalen er det ikke tilrettelagt for nedlasting eller utskrift av bøker før den opphavsrettslige vernetiden har utløpt, det vil si 70 år etter opphavsmannens dødsår. Avtalen gir videre den enkelte rettighetshaver rett til å trekke enkeltbøker fra Bokhylla.

Det startet med nordområdene

Med utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets «nordområdeprosjekt», der 1400 boktitler var blitt gjort tilgjengelig på internett, nedsatte Kulturdepartementet i 2008 en arbeidsgruppe for blant annet å foreslå prinsipper for vederlag til rettighetshaverne.

Arbeidsgruppen ble ledet av daværende spesialråd Helge Sønneland og besto også av lederne i Nasjonalbiblioteket og Kopinor, Vigdis Moe Skarstein og Yngve Slettholm. Gruppens konklusjoner ble lagt til grunn for den første pilotavtalen i 2009. Den åpnet for at ca. 50 000 bøker fra 1690-, 1790-, 1890- og 1990-årene ble gjort tilgjengelig.

Avtalen ble inngått mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, på vegne av de tilsluttede opphaver- og utgiverorganisasjonene. Gjennom avtalelisensbestemmelsene i åndsverkloven gjaldt avtalen også verk av rettighetshavere som ikke er medlemmer i disse organisasjonene. Betalingen ble beregnet ut fra en avtalt sidepris for alt materiale som er lagt ut.

Tjenesten ble gjort permanent i 2012 og ble utvidet til å gjelde alle utgitte bøker til og med år 2000. I 2018 kunne partene i avtalen markere at denne delen av digitaliseringsarbeidet var fullført og at Bokhylla var komplett.