- Det finnes bedre alternativer
– Creative Commons lanseres med de beste hensikter. Jeg deler det ideologiske utgangspunktet, at kunnskap og kultur tilhører oss alle og er til for å deles, sier adm. direktør i Kopinor, Yngve Slettholm.
Han mener likevel det er grunn til å stoppe opp og se hva som står på spill.
Creative Commons-lisensen lanseres nå på norsk. En forfatter vil kunne legge stoff ut på nettet under en slik lisens for at andre skal kunne bruke det, og samtidig fraskrive seg en del av sine rettigheter.
Alternativene finnes
– ”Ikke-kommersiell bruk” kan imidlertid være mye, alt fra organisasjonsliv til offentlig administrasjon, samt hele utdanningsløpet fra barnehage til universitet. Forfattere som vurderer å bruke en CC-lisens bør derfor spørre seg om de virkelig ønsker å fraskrive seg sine økonomiske rettigheter for alle disse områdene. Mange vil antakelig tenke seg om en gang til og se etter alternativer.
– Og de finnes hvor?
– I en fleksibel norsk åndsverklov, og ikke minst hos kollektive forvaltningsorganisasjoner. Disse bidrar enkelt til deling av kultur og kunnskap uten at det går på bekostning av opphavsmannens rettigheter. Kopinor har vært en drivkraft for slik deling gjennom snart 30 år. Basert på åndsverkloven har vi kunnet tilby enkle løsninger slik at alle slags verk kan kopieres – i skole og på universitet, i administrasjon og organisasjoner.
– Hva har opphavsmennene igjen for dette?
– Vel, vi har gjennom historien fordelt over to milliarder kroner til norske rettighetshavere. Det aller meste kommer fra ”ikke-kommersiell” bruk, og en stor del brukes til stipender.
Stipendene kan bli redusert
– For å ta bare en av våre medlemsgrupper: Bare i fjor fikk 290 faglitterære forfattere stipender tilsvarende 1250 månedsverk finansiert av det faglitterære fond. Kopinor-vederlag utgjør ca. 2/3 av fondets inntekter. For hvert kopierte verk med CC-lisens vil inntektene, og grunnlaget for stipendene, bli redusert.
Slettholm peker også på at åndsverkloven allerede gir rett til å sitere fra andres verk, og at nye verk kan skapes med utgangspunkt i eksisterende.
– En opphavsmann som vil dele, har alternativer til den angloamerikanske CC-modellen. Vår tradisjon for opphavsrettsforvaltning, med kollektive organisasjoner i en sentral rolle, sikrer langt på vei den utbredelsen som forfattere og andre opphavsmenn ønsker. Og på veien får de altså betydelige stipender som følge av såkalt ikke-kommersiell bruk.
– Offentlig, ikke-kommersiell virksomhet er ikke uten betalingsevne, avslutter Yngve Slettholm.
