Bernkonvensjonen - Paristeksten

Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk av 9. september 1886, komplettert i Paris den 4. mai 1896, revidert i Berlin den 13. november 1908, komplettert i Bern den 20. mars 1914, revidert i Roma den 2. juni 1928, revidert i Brussel den 26. juni 1948 og revidert i Paris 24. juli 1971.

Oversatt til norsk av advokat Astri M. Lund.

Innholdsfortegnelse

Preambel

Artikkel 1: Etablering av en union

Artikkel 2: Vernede verk
(1) "Litterære og kunstneriske verk"
(2) Adgang til å kreve fiksering
(3) Bearbeidelser
(4) Offisielle tekster
(5) Samleverk
(6) Plikt til å verne; rettighetshavere
(7) Verk av brukskunst og industrielle mønstre og modeller
(8) Dagsnyheter

Artikkel 2 bis: Adgang til å begrense vernet for visse verk
(1) Visse taler
(2) Visse former for bruk av foredrag og taler
(3) Retten til å sammenstille slike verk i samleverk

Artikkel 3: Kriterier for vern
(1) Opphavsmannen er undersått av et av unionslandene; verket er publisert første gang eller samtidig i et av unions­landene
(2) Opphavsmann som er bosatt i et unionsland
(3) "Publiserte verk"
(4) Verk som er "publisert samtidig"

Artikkel 4: Kriterier for vern av kinematografiske verk, verk av byggekunst og visse verk av grafisk eller tredimensjonal kunst

Artikkel 5: Tilsikrede rettigheter
(1) Nasjonal behandling
(2) Forbud mot krav om å iaktta formaliteter
(3) I hjemlandet
(4) "Hjemland"

Artikkel 6: Adgang til å begrense vernet for visse verk av opphavsmenn som er undersåtter av et land utenfor unionen
(1) I landet der den første publisering fant sted og i andre land
(2) Ikke tilbakevirkning
(3) Underretning

Artikkel 6 bis: Ideelle rettigheter
(1) Rett til å gjelde som opphavsmann; rett til å motsette seg endringer og andre krenkelser av verket
(2) Etter opphavsmannens død
(3) Rettslige midler

Artikkel 7: Vernetiden
(1) Alment
(2) For kinematografiske verk
(3) For anonyme og pseudonyme verk
(4) For fotografiske verk og for verk av brukskunst
(5) Beregning av vernetid
(6) Lengre vernetider
(7) Kortere vernetider
(8) Lovvalg; sammenligning av vernetider

Artikkel 7 bis: Vernetiden for fellesverk

Artikkel 8: Oversettelsesretten

Artikkel 9: Reproduksjonsretten
(1) Alment
(2) Adgang til unntak
(3) Lyd- og billedopptak

Artikkel 10: Fri bruk av verk i visse tilfelle
(1) Sitater
(2) Undervisningsbruk
(3) Angivelse av kilde og opphavsmannens navn

Artikkel 10 bis: Andre muligheter til fri bruk av verk
(1) Aktualitetsartikler og kringkastede verk av samme karakter
(2) Verk som vises eller høres under aktuelle begivenheter

Artikkel 11: Visse rettigheter til dramatiske verk og musikkverk
(1) Retten til offentlig oppføring og fremføring og til overføring til almenheten av oppføring eller fremføring
(2) For oversettelser

Artikkel 11 bis: Retten til radioutsendelse og beslektede rettigheter
(1) Radioutsendelse og annen trådløs utsendelse; overføring til almenheten gjennom tråd eller trådløst av radiosendte verk; overføring til almenheten ved hjelp av høyttaler eller enhver annen tilsvarende innretning av radiosendte verk
(2) Tvangslisenser
(3) Opptak; efemere opptak

Artikkel 11 ter: Visse rettigheter til litterære verk
(1) Retten til offentlig opplesning og overføring til almenheten av opplesning
(2) For oversettelser

Artikkel 12: Retten til å bearbeide, arrangere og på andre måter omforme et verk

Artikkel 13: Adgang til å begrense eneretten til innspilling av musikkverk og tekst som ledsager dem (1) Tvangslisenser
(2) Overgangsbestemmelser
(3) Beslagleggelse ved innførsel av eksemplar fremstilt uten samtykke av opphavsmannen

Artikkel 14: Filmrettigheter og beslektede rettigheter
(1) Bearbeidelse og gjengivelse av verk gjennom kinematografi, spredning, offentlig oppføring og fremføring eller overføring til almenheten gjennom tråd av således bearbeidede eller gjengitte verk
(2) Bearbeidelse av kinematografiske frembringelser
(3) Forbud mot tvangslisenser

Artikkel 14 bis: Særlige bestemmelser om kinematografiske verk
(1) Vern som originalverk
(2) Innehavere av opphavsretten; begrensning av rettigheter for visse opphavsmenn som har ydet bidrag til frembringelsen av verket
(3) Visse andre slike opphavsmenn

Artikkel 14 ter: "Følgerett" i kunstverk og manuskript
(1) Rett til å være medinteressent i salg
(2) Vilkår og gjensidighet
(3) Fremgangsmåte

Artikkel 15: Rett til å håndheve de vernede rettigheter
(1) Når opphavsmannens navn er angitt eller når et pseudonym ikke etterlater noen tvil med hensyn til opphavsmannens identitet
(2) For kinematografiske verk
(3) For anonyme og pseudonyme verk
(4) For visse ikke-publiserte verk hvis opphavsmanns identitet er ukjent

Artikkel 16: Ettergjorte verk
(1) Beslagleggelse
(2) Beslagleggelse ved innførsel
(3) Lovvalg

Artikkel 17: Adgang til å kontrollere spredning, oppføring eller utstilling av verk

Artikkel 18: Verk som er til på tidspunktet for konvensjonens ikrafttredelse
(1) Kan være vernet når vernetiden i verkets hjemland ennå ikke er utløpt
(2) Kan ikke være vernet når verket allerede har falt i det fri i det land der vern kreves
(3) Anvendelse av disse prinsipper
(4) Særlige tilfelle

Artikkel 19: Vern som er mer vidtgående enn det som følger av konvensjonen

Artikkel 20: Særavtaler mellom unionsland

Artikkel 21: Særlige bestemmelser om utviklingsland
(1) Henvisning til Tillegget
(2) Tillegget er integrerende del av dokumentet

Tillegget
Særlige bestemmelser vedrørende utviklingsland

Artikkel I: Beføyelser som tilbys utviklingsland
(1) Adgang til å påberope fordelen av visse beføyelser; erklæring
(2) Tidsrommet som erklæringen gjelder for
(3) Land som ikke lenger er å anse som utviklingsland
(4) Beholdning av eksemplar
(5) Erklæringer vedrørende bestemte territorier
(6) Begrensning med hensyn til gjensidighet

Artikkel II: Begrensninger av oversettelsesretten
(1) Adgang til å la kompetent myndighet innvilge lisenser
(2)-(4) Vilkår for å innvilge slike lisenser
(5) For bruk i skoler, høyskoler eller forskning
(6) Opphør av lisenser
(7) Verk som i hovedsak består av illustrasjoner
(8) Verk som er trukket tilbake fra handelen
(9) Lisenser for kringkastingsforetak

Artikkel III: Begrensninger av reproduksjonsretten
(1)Adgang til å la kompetent myndighet innvilge lisenser
(2)-(5) Vilkår for å innvilge slike lisenser
(6) Opphør av lisenser
(7) Verk som denne artikkel kan anvendes på

Artikkel IV: Bestemmelser som er felles for lisenser omtalt i artiklene II og III
(1) og (2) Fremgangsmåte
(3) Angivelse av opphavsmannens navn og verkets tittel
(4) Utførsel av eksemplar
(5) Opplysning om begrenset spredning
(6) Vederlag

Artikkel V: Alternative muligheter for begrensning av over­settelsesretten
(1) Ordning som er tillatt etter bestemmelsene i henhold til dokumentene av 1886 og 1896
(2) Forbud mot å endre ordning etter å ha valgt den som er forutsatt i artikkel II
(3) Frist for å velge ordning

Artikkel VI: Adgang til å anvende eller til å godta anvendelse av visse bestemmelser i Tillegget før landet blir bundet av det
(1) Erklæring
(2) Deponering og ikrafttredelse

Noter til Tillegget

 

Preambel
Unionslandene, som på samme måte er besjelet av ønsket om å beskytte på en så virkningsfull og ensartet måte som mulig opphavsmennenes rettigheter til sine litterære og vitenskapelige verk, som erkjenner betydningen av arbeidet i revisjonskonferansen som ble avholdt i Stockholm i 1967, har besluttet å revidere Akten som ble vedtatt av Stockholmskonferansen, samtidig som artiklene 1 til 20 og 22 til 26 av denne akten beholdes uendret.

Følgelig har undertegnede befullmektigede etter å ha fremlagt sine behørige fullmakter, kommet overens om følgende:

Artikkel 1
De land som nærværende konvensjon gjelder for, danner en union til vern av opphavsmenns rettigheter til sine litterære og kunstneriske verk.

Artikkel 2
(1) Betegnelsene "litterære og kunstneriske verk" omfatter alle frembringelser på det litterære, vitenskapelige og kunstneriske område, uansett uttrykksmåte og -form, så som: bøker, brosjyrer og andre skrifter; foredrag, taler, prekener og andre verk av samme art; dramatiske eller musikkdramatiske verk; koreografiske verk og pantomimer; musikkomposisjoner med eller uten ord; kinematografiske verk hvormed sidestilles verk uttrykt gjennom en fremgangsmåte som er analog med kinematografi; verk av tegnekunst, malerkunst, byggekunst, skulptur, gravyr og litografi; fotografiske verk, hvormed sidestilles verk uttrykt gjennom en fremgangsmåte som er analog med fotografi; verk av brukskunst; illustrasjoner, geografiske kart; plantegninger, skisser og tredimensjonale arbeider vedrørende geografi, topografi, byggekunst eller vitenskap.

(2) Det er dog forbeholdt lovgivningen i unionslandene adgang til å foreskrive at litterære og kunstneriske verk i sin alminnelighet eller en eller flere kategorier blant disse ikke skal ha vern så lenge de ikke er fiksert i en eller annen materiell form.

(3) På samme måte som originalverk vernes, uten at de rettigheter som tilkommer originalverkets opphavsmenn derved innskrenkes, oversettelser, bearbeidelser, musikkarrangemener og andre gjengivelser i endret skikkelse av et litterært eller kunstnerisk verk.

(4) Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å bestemme hvilket vern som skal tilstås offisielle tekster på lovgivningens, forvaltningens og rettspleiens område samt offisielle oversettelser av slike tekster.

(5) Samlinger av litterære eller kunstneriske verk, så som leksika og antologier, som med hensyn til utvalget eller ordningen av stoffet utgjør intellektuelle frembringelser, vernes som sådanne, uten at dette innskrenker de rettigheter som tilkommer opphavsmennene til de enkelte verk som inngår i samlingene.

(6) De ovenfor nevnte verk nyter vern i alle unionslandene. Vernet gjelder til fordel for opphavsmannen og hans rettsetterfølgere.

(7) Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å fastlegge anvendelsesområdet for lovgivningen om verk av brukskunst og industrielle mønstre og modeller, såvel som vilkårene for vern av disse verk, mønstre og modeller, når hensyn tas til bestemmelsene i artikkel 7(4) i nærværende konvensjon. For verk som i hjemlandet vernes utelukkende som mønstre og modeller, kan i et annet unionsland bare kreves det særskilte vern som i dette land innrømmes mønstre og modeller; dog skal, dersom et særskilt vern ikke gis i dette landet, disse verk vernes som kunstneriske verk.

(8) Vernet etter nærværende konvensjon gjelder ikke for dagsnyheter og heller ikke for blandede notiser som har karakter av rene pressemeldinger.

Artikkel 2 bis
(1) Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning helt eller delvis å unnta politiske taler og taler under rettsforhandlinger fra det vern som omhandles i foregående artikkel.

(2) Det er likeledes forbeholdt unionslandenes lovgivning å fastsette på hvilke betingelser foredrag, taler og andre verk av samme art, som er holdt offentlig, skal kunne gjengis i pressen, kringkastes, overføres til almenheten gjennom tråd og gjøres til gjenstand for slik overføring til almenheten som nevnt i artikkel 11 bis (1) i nærværende konvensjon, når bruken rettferdiggjøres av opplysningsformålet.

(3) Opphavsmannen skal likevel ha eneretten til å foranstalte samlinger av sine verk av den art som er nevnt i de foregående avsnitt.

Artikkel 3
(1) Vernet i kraft av nærværende konvensjon er:
a) opphavsmenn som er undersåtter av et av unionslandene, for deres verk, enten disse er publisert eller ikke;
b) opphavsmenn som ikke er undersåtter av et av unionslandene, for de verk som de publiserer første gang i et av disse land eller samtidig i et land utenfor unionen og et unionsland.

(2) Opphavsmenn som ikke er undersåtter av et av unionslandene, men som er bosatt i et av disse, sidestilles med hensyn til anvendelsen av nærværende konvensjon med opphavsmenn som er undersåtter av dette land.

(3) Med "publiserte verk" skal forstås verk som er utgitt med samtykke av sine opphavsmenn, uansett måten eksemplarene er fremstilt på, under forutsetning av at disse er gjort tilgjengelige på slik måte at det tilfredsstiller almenhetens rimelige behov, når hensyn tas til verkets art. Oppføring av et dramatisk eller musikkdramatisk verk eller fremføring av et kinematografisk verk, fremføring av et musikkverk, offentlig opplesning av et litterært verk, overføring eller radioutsendelse av litterære eller kunstneriske verk, utstilling av et kunstverk og reisning av et byggverk anses ikke som publisering.

(4) Som publisert samtidig i flere land anses ethvert verk som er utkommet i to eller flere land innen tredve dager fra dets første publisering.

Artikkel 4
Selv om vilkårene fastsatt i artikkel 3 ikke er oppfylt, vernes i kraft av nærværende konvensjon
a) opphavsmenn til kinematografiske verk hvis produsent har sitt sete i eller er bosatt i et av unionslandene;
b) opphavsmenn til verk av byggekunst som er oppført i et unionsland, eller til verk av grafisk eller tredimensjonal kunst som er inkorporert i en fast eiendom beliggende i et unionsland.

Artikkel 5
(1) Opphavsmennene nyter, med hensyn til verk for hvilke de har vern etter nærværende konvensjon, i andre unionsland enn verkets hjemland de rettigheter som de respektive lovgivninger nå eller i fremtiden innrømmer de egne undersåtter, og dessuten de rettigheter som nærværende konvensjon særskilt innrømmer.

(2) Nytelsen og utøvelsen av disse rettigheter er ikke betinget av at noen formalitet iakttas og er uavhengig av om verket har vern i sitt hjemland. Der ikke annet er fastsatt i nærværende konvensjon, bestemmes rekkevidden av vernet samt de rettslige midler opphavsmannen tilsikres for å kunne verne om sine rettigheter, utelukkende av lovgivningen i det land der vern kreves.

(3) Vernet i hjemlandet bestemmes av dette lands lovgivning. Dog skal opphavsmannen, når han ikke er undersått av hjemlandet til det verk som han har vern for etter nærværende konvensjon, i dette land ha samme rettigheter som dets egne opphavsmenn.

(4) Som hjemland anses:
a) for verk publisert første gang i et av unionslandene, dette land; dog, hvis det gjelder verk publisert samtidig i flere unionsland med forskjellig vernetid, det av dem som har den korteste vernetid;
b) for verk publisert samtidig i et land utenfor unionen og i et unionsland, det sistnevnte land;
c) for ikke-publiserte verk og for verk publisert første gang i et land utenfor unionen uten samtidig publisering i et unionsland, det unionsland som opphavsmannen er undersått av; dog slik at

i) hvis det gjelder kinematografiske verk hvis produsent har sitt sete i eller er bosatt i et unionsland, skal dette land anses som hjemland, og
ii) hvis det gjelder verk av byggekunst som er oppført i et unionsland, eller verk av grafisk eller tredimensjonal kunst som er inkorporert i en fast eiendom beliggende i et unionsland, skal dette land anses som hjemland.

Artikkel 6
(1) Hvis et land utenfor unionen ikke gir tilstrekkelig vern for verk av opphavsmenn som er undersåtter av et unionsland, kan dette land begrense vernet for verk hvis opphavsmenn på tidspunktet for verkenes første publisering er undersåtter av det annet land og ikke er bosatt i noe unionsland. Hvis det land der den første publisering fant sted gjør bruk av denne adgang, er de øvrige unionsland ikke forpliktet til å innrømme de verk som gis slik særbehandling mer vidtgående vern enn det de får i det land der den første publisering fant sted.

(2) Begrensning av vernet i medhold av foregående avsnitt må ikke føre til innskrenkning av de rettigheter som en opphavsmann har ervervet for et verk som er publisert i et unionsland før begrensningen ble satt i kraft.

(3) Unionsland som i medhold av nærværende artikkel begrenser det opphavsrettslige vern, skal underrette Generaldirektøren i Verdensorganisasjonen for Intellektuelle Rettigheter (WIPO) (heretter kalt Generaldirektøren) om dette ved en skriftlig erklæring som skal utpeke de land overfor hvilke vernet begrenses, og angi de begrensninger som gjøres i rettighetene til opphavsmenn som er undersåtter av vedkommende land. Generaldirektøren skal straks underrette alle unionsland om forholdet.

Artikkel 6 bis
(1) Uavhengig av opphavsmannens økonomiske rettigheter, og selv etter overdragelse av disse, beholder opphavsmannen retten til å gjelde som opphavsmann til verket, og til å motsette seg enhver forvanskning, beskjæring eller annen endring av verket og enhver annen krenkelse av det, som kan skade hans ære eller anseelse.

(2) De rettigheter som er tilstått opphavsmannen i henhold til avsnitt (1) foran, skal etter hans død opprettholdes iallfall inntil de økonomiske rettigheter er opphørt og utøves av de personer eller institusjoner som den nasjonale lovgivning i det land der vern kreves utpeker. Dog har de land hvor lovgivningen som gjelder på tidspunktet for ratifikasjonen av nærværende akt eller for tiltredelsen til den, ikke inneholder bestemmelser som etter opphavsmannens død sikrer vern for alle de rettigheter som anerkjennes i henhold til avsnitt (1) foran, adgang til å bestemme at noen av disse rettigheter ikke skal bestå etter opphavsmannens død.

(3) De rettslige midler som skal kunne anvendes til vern for de rettigheter som anerkjennes i nærværende artikkel, bestemmes av lovgivningen i det land der vern kreves.

Artikkel 7
(1) Varigheten av det vern som nærværende konvensjon innrømmer, omfatter opphavsmannens levetid og femti år etter hans død.

(2) Dog kan unionslandene bestemme at vernetiden for kinematografiske verk utløper femti år etter at verket med opphavsmannens samtykke er blitt gjort tilgjengelig for almenheten, eller, for det tilfelle at dette ikke er skjedd i løpet av femti år regnet fra frembringelsen av verket, at vernetiden utløper femti år etter frembringelsen.

(3) For anonyme og pseudonyme verk utløper vernetiden som nærværende konvensjon innrømmer femti år etter at verket lovlig er gjort tilgjengelig for almenheten. Hvis imidlertid det av opphavsmannen brukte pseudonym ikke etterlater noen tvil om hans identitet, er vernetiden som fastsatt i avsnitt (1). Hvis opphavsmannen til et anonymt eller pseudonymt verk avslører sin identitet innenfor det ovenfor nevnte tidsrom, gjelder den vernetid som er fastsatt i avsnitt (1). Unionslandene er ikke forpliktet til å verne anonyme og pseudonyme verk for hvilke det er rimelig å anta at opphavsmannen har vært død i femti år.

(4) Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning adgang til å bestemme vernetiden for fotografiske verk og for verk av brukskunst som er vernet som kunstneriske verk; dog skal vernetiden ikke være kortere enn femogtyve år regnet fra frembringelsen av verket.

(5) Vernetiden etter opphavsmannens død og de vernetider som er fastsatt i avsnitt (2), (3) og (4) foran, begynner å løpe fra opphavsmannens død eller fra den i disse avsnitt nevnte begivenhet, men vernetidenes lengde beregnes først fra 1. januar i det år som følger etter dødsfallet eller nevnte begivenhet.

(6) Unionslandene har adgang til å innrømme en vernetid som er lengre enn den som er fastsatt i de foregående avsnitt.

(7) De unionsland som er bundet av Roma-akten av nærværende konvensjon og som i nasjonal lovgivning som er i kraft på tidspunktet for undertegning av nærværende akt, innrømmer kortere vernetider enn dem som er fastsatt i de foregående avsnitt, har adgang til å beholde disse vernetider når de ratifiserer eller tiltrer nærværende akt.

(8) I alle fall skal vernetiden bestemmes av lovgivningen i det land der vern kreves; dog skal vernetiden, med mindre lovgivningen i dette land bestemmer annet, ikke være lengre enn den vernetid som gjelder i verkets hjemland.

Artikkel 7 bis
Bestemmelsene i foregående artikkel kommer likeledes til anvendelse når opphavsretten tilkommer medarbeidere i et verk i fellesskap, dog slik at vernetiden etter opphavsmannens død regnes ut fra lengstlevende opphavsmanns død.

Artikkel 8
Opphavsmenn til litterære og kunstneriske verk som vernes etter nærværende konvensjon, nyter i hele den tid deres rettigheter til originalverket består, enerett til å oversette eller la oversette sine verk.

Artikkel 9
(1) Opphavsmenn til litterære og kunstneriske verk som vernes etter nærværende konvensjon, nyter enerett til å tillate reproduksjon av disse verk, på enhver måte og i enhver form.

(2) Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å tillate reproduksjon av de nevnte verk i visse spesielle tilfelle, under forutsetning av at slik reproduksjon ikke skader den normale utnyttelse av verket og ikke på urimelig måte tilsidesetter opphavsmannens legitime interesser.

(3) Som reproduksjon anses i denne konvensjon også ethvert lyd- eller billedopptak.

Artikkel 10
(1) Det er tillatt å sitere fra et verk som på lovlig måte er gjort tilgjengelig for almenheten, under forutsetning av at det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning som formålet rettferdiggjør. Herunder er omfattet sitater fra artikler i aviser og tidsskrifter i form av presseoversikter.

(2) Det er forbeholdt lovgivningen i unionslandene og eksisterende eller fremtidige særavtaler mellom dem å tillate, i den utstrekning formålet rettferdiggjør det, bruk av litterære og kunstneriske verk til illustrasjon i publikasjoner, kringkastingssendinger og lyd- og billedopptak til bruk for undervisning, under forutsetning av at slik bruk er i samsvar med god skikk.

(3) Sitat og bruk som nevnt i de foregående avsnitt skal være ledsaget av kildeangivelse og av opphavsmannens navn hvis dette er angitt i kilden.

Artikkel 10 bis
(1) Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å tillate gjengivelse i presse eller kringkasting eller overføring til almenheten ved tråd av aktualitetsartikler publisert i aviser eller tidsskrifter om økonomiske, politiske eller religiøse emner, og av kringkastede verk av samme karakter, i tilfelle hvor det ikke er tatt uttrykkelig forbehold mot reproduksjon, kringkasting eller overføring som nevnt. Kilden må dog alltid tydelig angis; sanksjoneringen av denne forpliktelse bestemmes av lovgivningen i det land der vern kreves.

(2) Det er likeledes forbeholdt unionslandenes lovgivning å fastsette de vilkår på hvilke det skal være tillatt i reportasje vedrørende en aktuell begivenhet, i den utstrekning opplysningsformålet rettferdiggjør det, å reprodusere og gjøre tilgjengelig for almenheten ved fotografi eller kinematografi eller gjennom kringkasting eller overføring til almenheten gjennom tråd litterære og kunstneriske verk som ses eller høres i løpet av begivenheten.

Artikkel 11
(1) Opphavsmenn til dramatiske og musikkdramatiske verk og musikkverk nyter enerett til:
1) offentlig oppføring eller fremføring av sine verk, heri innbefattet offentlig oppføring og fremføring ved hjelp av en hvilken som helst innretning eller fremgangsmåte;
2) overføring til almenheten på en hvilken som helst måte av oppføring eller fremføring av sine verk.

(2) Samme rettigheter tilkommer opphavsmenn til dramatiske og musikkdramatiske verk med hensyn til oversettelse av deres verk i hele den tid deres rettigheter til originalverket består.

Artikkel 11 bis
(1) Opphavsmenn til litterære og kunstneriske verk nyter enerett til:
i) radioutsendelse av sine verk eller overføring av dem til almenheten ved ethvert annet middel som kan overføre trådløst tegn, lyd eller bilder;
ii) enhver overføring til almenheten, enten gjennom tråd eller trådløst, av radiosendte verk, når denne overføring foretas av et annet foretak enn det opprinnelige;
iii) overføring til almenheten av radiosendte verk ved hjelp av høyttaler eller enhver annen tilsvarende innretning som kan overføre tegn, lyd eller bilder.

(2) Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å bestemme vilkårene for utøvelse av de rettigheter som omhandles i avsnitt (1) foran, men disse vilkårs virkning skal være strengt begrenset til det land som har fastsatt dem. De kan ikke under noen omstendighet gjøre inngrep i opphavsmannens ideelle rett eller i opphavsmannens rett til å motta et rimelig vederlag, som i mangel av minnelig overenskomst fastsettes av den kompetente myndighet.

(3) Med mindre annet er avtalt, innebærer en tillatelse som er gitt i henhold til avsnitt (1) i denne artikkel, ikke tillatelse til å gjøre opptak av radiosendte verk ved hjelp av innretning som kan fiksere lyd eller bilde. Det er dog forbeholdt unionslandenes lovgivning å fastsette regler om efemere opptak som gjøres av et kringkastingsforetak ved dets egne hjelpemidler og for dets egne sendinger. Lovgivningene kan tillate bevaring av slike opptak i offentlige arkiv når de har uvanlig dokumentarisk interesse.

Artikkel 11 ter
(1) Opphavsmenn til litterære verk nyter enerett til:
i) offentlig opplesning av sine verk, herunder offentlig opplesning ved hjelp av en hvilken som helst innretning eller fremgangsmåte;
ii) overføring til almenheten ved hjelp av en hvilken som helst innretning av opplesning av sine verk.

(2) Samme rettigheter innrømmes opphavsmenn til litterære verk med hensyn til oversettelse av deres verk i hele den tid deres rettigheter til originalverket består.

Artikkel 12
Opphavsmenn til litterære eller kunstneriske verk nyter enerett til å bearbeide, arrangere eller på andre måter omforme disse.

Artikkel 13
(1) Hvert unionsland kan for sitt eget vedkommende ved lovgivning oppstille forbehold og vilkår vedrørende den enerett til å tillate innspilling av opptak av musikkverk, med eller uten tekst, som tilkommer opphavsmannen til et musikkverk og opphavsmannen til en tekst for så vidt sistnevnte allerede har samtykket til innspilling av teksten sammen med musikkverket, men virkningen av enhver begrensning eller betingelse av denne art skal være strengt begrenset til det land som har fastsatt dem, og kan ikke under noen omstendighet gjøre inngrep i opphavsmannens rett til å motta et rimelig vederlag, som i mangel av minnelig overenskomst fastsettes av den kompetente myndighet.

(2) Opptak av musikkverk som er foretatt i et unionsland i overensstemmelse med Artikkel 13 (3) i konvensjonene undertegnet i Roma den 2. juni 1928 og i Brussel den 26. juni 1948, kan i vedkommende land gjøres til gjenstand for reproduksjon uten samtykke fra musikkverkets opphavsmann inntil utløpet av en periode på to år fra den dato da vedkommende land blir bundet av nærværende akt.

(3) Opptak som er gjort i medhold av avsnitt (1) og (2) i nærværende artikkel og som uten tillatelse av de berørte parter innføres til et land der de ikke ville ha vært lovlige, kan beslaglegges der.

Artikkel 14
(1) Opphavsmenn til litterære eller kunstneriske verk har enerett til:
i) bearbeidelse og gjengivelse av disse verk gjennom kinematografi samt spredning av således bearbeidede eller gjengitte verk;
ii) offentlig oppførelse og fremføring samt overføring til almenheten ved tråd av de således bearbeidede eller gjengitte verk.

(2) For bearbeidelse til enhver annen kunstnerisk form av kinematografiske frembringelser som bygger på litterære eller kunstneriske verk, kreves tillatelse fra originalverkenes opphavsmenn, uten at dette innskrenker den enerett som tilkommer opphavsmennene til de kinematografiske frembringelsene.

(3) Bestemmelsen i artikkel 13 (1) kommer ikke til anvendelse.

Artikkel 14 bis
(1) Uten at dette innskrenker de rettigheter som tilkommer opphavsmannen til ethvert verk som måtte være blitt bearbeidet eller gjengitt, har det kinematografiske verk vern som et original verk. Innehaveren av opphavsretten til det kinematografiske verk nyter de samme rettigheter som opphavsmannen til et originalverk, heri innbefattet de rettigheter som er nevnt i foregående artikkel.

(2) a) Fastleggelsen av hvem som innehar opphavsretten til kinematografiske verk, er forbeholdt lovgivningen i det land der vern kreves.

b) I de unionsland hvor lovgivningen anerkjenner blant rettighetshaverne i kinematografiske verk opphavsmenn som har ytet bidrag til frembringelsen av verket, skal likevel disse, hvis de har forpliktet seg til å yte slike bidrag og det ikke foreligger motsatt eller spesiell avtale, ikke kunne motsette seg reproduksjon, spredning, offentlig oppføring eller fremføring, overføring til almenheten ved tråd, kringkasting eller annen overføring til almenheten, underteksting eller "tekstdubbing" av det kinematografiske verk.

c) Spørsmålet om den ovenfor nevnte forpliktelse, for at det foregående litra b) skal komme til anvendelse, skal ha form av en skriftlig avtale eller et likeverdig skriftlig dokument eller ikke, avgjøres av lovgivningen i det unionsland hvor produsenten av det kinematografiske verk har sitt hovedsete eller er bosatt. Likevel er det forbeholdt lovgivningen i det unionsland der vern kreves adgang til å fastsette at denne forpliktelsen må være påtatt ved en skriftlig avtale eller et likeverdig skriftlig dokument. De land som gjør bruk av denne beføyelse, skal meddele dette til Generaldirektøren ved en skriftlig erklæring, som han straks skal underrette samtlige andre unionsland om.

d) Med "motsatt eller spesiell avtale" skal forstås enhver innskrenkende betingelse som kan være knyttet til den nevnte forpliktelse.

(3) Med mindre den nasjonale lovgivning bestemmer annerledes, er bestemmelsene i avsnitt (2) b) foran ikke anvendelig overfor opphavsmenn til scenario, dialog eller musikkverk, som er skapt med sikte på frembringelsen av det kinematografiske verk, og heller ikke overfor dettes hovedregissør. Dog skal de unionsland hvis lovgivning ikke inneholder bestemmelser som forutsetter anvendelse av nevnte avsnitt (2) b) overfor regissør som nevnt, meddele Generaldirektøren dette ved en skriftlig erklæring, som sistnevnte straks skal underrette samtlige andre unionsland om.

Artikkel 14 ter
(1) Med hensyn til originalkunstverk og forfatteres og komponisters originalmanuskripter nyter opphavsmannen - eller, etter hans død, de personer eller institusjoner som den nasjonale lovgivning utpeker, - en uoverdragelig rett til å være medinteressent i de salg som verket er gjenstand for etter den første overdragelse foretatt av opphavsmannen.

(2) Det vern som er forutsatt i foregående avsnitt kan bare gjøres gjeldende i det enkelte unionsland hvis lovgivningen i det land opphavsmannen er hjemmehørende i innrømmer slikt vern, og bare i den utstrekning som tillates av lovgivningen i det land der dette vern kreves.

(3) De nærmere regler om beløpenes innkrevning og størrelse fastsettes av hvert lands lovgivning.

Artikkel 15
(1) For at opphavsmenn til litterære og kunstneriske verk som er vernet ved nærværende konvensjon, i mangel av bevis for det motsatte, skal anses som sådanne og følgelig ha adgang til å anlegge sak ved domstolene i unionslandene for å forfølge opphavsrettskrenkelser, er det tilstrekkelig at navnet er angitt på verket på sedvanlig måte. Nærværende avsnitt får anvendelse selv om dette navn er et pseudonym, når det av opphavsmannen antatte pseudonym ikke etterlater noen tvil med hensyn til hans identitet.

(2) Som produsent av det kinematografiske verk anses, i mangel av bevis for det motsatte, den fysiske eller juridiske person hvis navn er angitt på det nevnte verk på sedvanlig måte.

(3) Hva angår anonyme verk og andre pseudonyme verk enn slike som er nevnt i avsnitt (1) foran, anses den forlegger eller tilsvarende utgiver hvis navn er angitt på verket, uten annet bevis, å representere opphavsmannen; i denne egenskap er han berettiget til å vareta og å gjøre gjeldende dennes rettigheter. Bestemmelsen i nærværende avsnitt opphører å være anvendelig når opphavsmannen har avslørt sin identitet og godtgjort sin egenskap av opphavsmann til verket.

(4) a) For ikke-publiserte verk hvis opphavsmanns identitet er ukjent, men hvor det er all grunn til å anta at opphavsmannen er undersått av et unionsland, er det forbeholdt lovgivningen i dette land å utpeke en myndighet som skal ha kompetanse til å representere opphavsmannen og være beføyet til å vareta og å gjøre gjeldende hans rettigheter i unionslandene.

b) Unionsland som med hjemmel i denne bestemmelse utpeker en slik myndighet, skal meddele Generaldirektøren dette ved en skriftlig erklæring, hvor alle opplysninger vedrørende den således utpekte myndighet skal være angitt. Generaldirektøren skal straks underrette alle de øvrige unionslandene om denne erklæringen.

Artikkel 16
(1) Ethvert ulovlig ettergjort verk kan beslaglegges i de unionsland der originalverket har rett til vern etter loven.

(2) Bestemmelsene i foregående avsnitt er likeledes anvendelige på eksemplar som har sin opprinnelse i et land der verket ikke har vern eller har opphørt å ha det.

(3) Beslagleggelse finer sted i samsvar med det enkelte lands lovgivning.

Artikkel 17
Bestemmelsene i nærværende konvensjon kan ikke i noen som helst henseende begrense den rett som tilkommer regjeringen i hvert av unionslandene til ved lovgivning eller politiforskrifter å tillate, overvåke eller forby spredning, oppføring eller utstilling av noe arbeid eller noen frembringelse, som den kompetente myndighet måtte finne det nødvendig å utøve denne rett overfor.

Artikkel 18
(1) Nærværende konvensjon gjelder alle verk som på tidspunktet for dens ikrafttredelse ennå ikke er falt i det fri i hjemlandet som følge av at vernetiden er utløpt.

(2) Hvis imidlertid et verk som følge av utløpet av den vernetiden som verket tidligere var tilstått, er falt i det fri i det land der vern kreves, skal dette verket ikke på ny være vernet der.

(3) Anvendelse av dette prinsipp skal skje i overensstemmelse med de bestemmelser som inneholdes i særavtaler som for dette formål er eller måtte bli sluttet mellom unionsland. I mangel av slike bestemmelser skal de respektive land hver for sitt vedkommende fastlegge den nærmere fremgangsmåte for anvendelsen av dette prinsipp.

(4) Foranstående bestemmelser gjelder også i tilfelle av nye tiltredelser til Unionen, og i de tilfelle hvor vernet utvides ved anvendelse av artikkel 7 eller ved at forbehold frafalles.

Artikkel 19
Bestemmelsene i nærværende konvensjon er ikke til hinder for å kreve anvendelse av mer vidtgående bestemmelser som måtte være fastsatt i et unionslands lovgivning.

Artikkel 20
Regjeringene i unionslandene forbeholder seg retten til å treffe særavtaler seg imellom, for så vidt disse avtaler gir opphavsmennene mer vidtgående rettigheter enn dem som er innrømmet ved Konvensjonen, eller inneholder andre bestemmelser som ikke er i strid med nærværende konvensjon. De bestemmelser i bestående avtaler som oppfyller de foran nevnte vilkår, skal fortsatt gjelde.

Artikkel 21
(1) Særlige bestemmelser som vedrører utviklingslandene foreligger i Tillegget.

(2) Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 28 (1) b) utgjør Tillegget en integrerende del av nærværende dokument.

(Artikkel 22-38 Administrative bestemmelser)

Tillegg

Artikkel I
(1) Ethvert land som ifølge De Forente Nasjoners Generalforsamlings etablerte praksis anses som et utviklingsland, og som ratifiserer eller tiltrer denne akt, hvorav nærværende tillegg utgjør en integrerende del, og som, av hensyn til sin økonomiske status og sine sosiale eller kulturelle behov, ikke ser seg i stand til straks å treffe foranstaltninger egnet til å sikre vern for alle rettighetene slik som fastsatt i denne akt, kan ved å deponere en meddelelse hos Generaldirektøren på det tidspunkt da det deponerer sin ratifikasjonserklæring, eller, med forbehold for artikkel V (1) c), på ethvert senere tidspunkt erklære at det vil gjøre bruk av beføyelsen som er fastsatt i artikkel II eller den som er fastsatt i artikkel III eller begge disse beføyelser. Det kan istedenfor å gjøre bruk av beføyelsen fastsatt i artikkel II, avgi en erklæring i samsvar med artikkel V (1) a).

(2) (a) Enhver erklæring avgitt i henhold til avsnitt (1) og deponert før utløpet av et tidsrom på ti år regnet fra ikrafttredelsen av artiklene 1 til 21 og nærværende tillegg i samsvar med artikkel 28 (2),(se noter) forblir gjeldende inntil utløpet av nevnte tidsrom. Den kan fornyes helt eller delvis for nye etterfølgende tidsrom av ti år ved deponering av en meddelelse hos Generaldirektøren høyst femten men minst tre måneder før utløpet av den løpende tiårs-periode.

(b) Enhver erklæring som er avgitt i henhold til avsnitt (1) og meddelt etter utløpet av et tidsrom på ti år regnet fra ikrafttredelsen av artiklene 1 til 21 og nærværende tillegg i samsvar med artikkel 28 (2), (se noter) forblir gjeldende inntil utløpet av den løpende tiårs-periode. Den kan fornyes slik som fastsatt i litra a) annet punktum.

(3) Ethvert unionsland som ikke lenger er å anse som et utviklingsland i henhold til avsnitt (1), er ikke lenger berettiget til å fornye sin erklæring i henhold til avsnitt (2) og taper, uansett om det formelt trekker erklæringen tilbake eller ikke, muligheten til å gjøre bruk av beføyelsene nevnt i avsnitt (1) enten fra utløpet av den løpende tiårs-perioden eller fra tre år etter at landet ikke lenger er å anse som et utviklingsland, idet den frist som utløper sist skal anvendes.

(4) Hvis det på det tidspunkt da en erklæring avgitt i henhold til avsnitt (1) eller avsnitt (2) opphører å være gjeldende, finnes en beholdning av eksemplar som er fremstilt under en lisens som er gitt i medhold av bestemmelsene i nærværende tillegg, kan slike eksemplar fremdeles spres inntil beholdningen er uttømt.

(5) Ethvert land som er bundet av bestemmelsene i nærværende akt, og som har deponert en erklæring eller en meddelelse i samsvar med artikkel 31 (1) (se noter) vedrørende anvendelsen av nærværende akt på et bestemt territorium hvis situasjon kan anses som likeartet med den i landene nevnt i avsnitt (1), kan med hensyn til dette territorium avgi erklæring som nevnt i avsnitt (1) og meddelelse om fornyelse som nevnt i avsnitt (2). Så lenge denne erklæring eller meddelelse er gjeldende, skal bestemmelsene i nærværende tillegg komme til anvendelse på det territorium som erklæringen eller meddelelsen er avgitt for.

(6) (a) Den omstendighet at et land gjør bruk av en av beføyelsene nevnt i avsnitt (1), berettiger ikke et annet land til å gi verk som har det førstnevnte land som hjemland mindre vern enn det som det er forpliktet til å gi i følge artiklene 1 til 20.

(b) Retten til gjensidighet fastsatt i artikkel 30 (2) b) annet punktum, (se noter) kan ikke før fristen som kommer til anvendelse i henhold til artikkel I (3) er utløpt, utøves med hensyn til verk som har som hjemland et land som har avgitt erklæring i samsvar med artikkel V (1) a).

Artikkel II
(1) Ethvert land som har erklært at det vil gjøre bruk av beføyelsen fastsatt i denne artikkel, skal med hensyn til verk som er publisert i trykt form eller i enhver annen likeartet reproduksjonsform, ha rett til å erstatte eneretten til oversettelse fastsatt i artikkel 8 med et system av ikke-eksklusive og uoverdragelige lisenser innvilget av kompetent myndighet på de følgende vilkår og i samsvar med artikkel IV.

(2) (a) Hvis et verk ved utløpet av et tidsrom på tre år eller et lengre tidsrom fastsatt ved lovgivning i vedkommende land, regnet fra den første publikasjon av verket, ikke av den som har oversettelsesretten eller med dennes samtykke er blitt publisert i oversettelse til et språk som er i alminnelig bruk i vedkommende land, skal, med forbehold for avsnitt (3), enhver undersått i dette land kunne oppnå lisens til å lage en oversettelse av verket til det nevnte språk og publisere denne oversettelsen i trykt form eller i enhver annen likeartet reproduksjonsform.

(b) Lisens kan også innvilges i medhold av denne artikkel dersom alle utgaver av den oversettelse som er publisert på vedkommende språk er utsolgt.

(3) (a) Med hensyn til oversettelser til et språk som ikke er i alminnelig bruk i ett eller flere utviklede land som er medlem av unionen, skal et tidsrom på ett år settes i stedet for treårs-perioden nevnt i avsnitt (2) a).

(b) Ethvert land nevnt i avsnitt (1) kan etter enstemmig overenskomst med de utviklede land som er medlemmer av Unionen, og i hvilke samme språk er i alminnelig bruk, med hensyn til oversettelser til dette språk erstatte treårs- perioden nevnt i avsnitt (2) a) med en kortere frist som fastsettes i overenskomsten, men denne frist kan ikke være kortere enn ett år. Dog kan bestemmelsene i foregående punktum ikke anvendes når vedkommmende språk er engelsk, fransk eller spansk. Enhver overenskomst av denne art skal meddeles Generaldirektøren av de regjeringer som har inngått den.

(4) (a) Ingen lisens omtalt i denne artikkel kan gis før utløpet av en ytterligere frist på henholdsvis 6 måneder dersom lisensen kan oppnås etter utløpet av en treårs-periode, og 9 måneder dersom den kan oppnås etter utløpet av en ettårs-periode, regnet
i) fra den dag da rekvirenten oppfyller de formaliteter som er fastsatt i artikkel IV (1), eller,
ii) hvis navnet eller adressen til innehaveren av oversettelsesretten ikke er kjent, fra den dag da rekvirenten som fastsatt i artikkel IV (2) foretar forsendelse av gjenparter av søknaden som han har inngitt til den myndighet som er kompetent til å innvilge lisens.

(b) Hvis en oversettelse til det språk som søknaden gjelder innenfor seks- eller nimåneders-fristen publiseres av innehaveren av oversettelsesretten eller med dennes samtykke, skal ingen lisens i medhold av denne artikkel gis.

(5) Lisenser som nevnt i denne artikkel kan bare innvilges for bruk i skoler, høyskoler eller forskning.

(6) Hvis en oversettelse av et verk publiseres av innehaveren av oversettelsesretten eller med hans samtykke til en pris som står i rimelig forhold til det som er vanlig i vedkommende land for tilsvarende verk, opphører enhver lisens som er gitt i medhold av denne artikkel, såfremt oversettelsen er til samme språk og dens innhold i det vesentlige er det samme som i den oversettelsen som er publisert i medhold av lisensen. De eksemplar som allerede var fremstilt da lisensen opphørte kan fortsatt spres inntil beholdningen er uttømt.

(7) For verk som i hovedsak består av illustrasjoner, kan en lisens til å lage og publisere en oversettelse og reprodusere og publisere illustrasjonene, ikke gis med mindre også betingelsene i artikkel III er oppfylt.

(8) Ingen lisens kan gis i medhold av denne artikkel når opphavsmannen har trukket alle eksemplar av verket tilbake fra handelen.

(9) (a) Lisens til å lage en oversettelse av et verk som er blitt publisert i trykt form eller i enhver annen likeartet reproduksjonsform, kan også gis til kringkastingsforetak som har sitt hovedsete i et land som nevnt i avsnitt (1) på grunnlag av søknad inngitt av nevnte foretak til den kompetente myndighet i vedkommende land, under forutsetning av at samtlige av følgende vilkår er oppfylt:
i) oversettelsen foretas fra et eksemplar som er fremstilt og ervervet i samsvar med lovgivningen i vedkommende land;
ii) oversettelsen kan brukes bare i sendinger som er bestemt for undervisning eller for sendinger av opplysninger av vitenskapelig eller teknisk karakter bestemt for eksperter innenfor et bestemt fag;
iii) oversettelsen brukes utelukkende til formål angitt i punkt ii) i sendinger som skjer lovlig og er bestemt for mottagere på vedkommende lands territorium, herunder sendinger som skjer ved hjelp av lyd- eller billedopptak som er fremstilt lovlig og utelukkende for slike sendinger;
iv) all utnyttelse av oversettelsen er uten ethvert fortjenesteøyemed.

(b) Lyd- og billedopptak av en oversettelse som er laget av et kringkastingsforetak i henhold til en lisens gitt i medhold av dette avsnitt, kan for de formål og på vilkår som er angitt i litra a) og med vedkommende foretaks samtykke, også brukes av ethvert annet kringkastingsforetak som har sitt hovedsete i det land hvis kompetente myndighet innvilget vedkommende lisens.

(c) Forutsatt at alle kriterier og vilkår fastsatt i litra a) oppfylles, kan lisens også gis til et kringkastingsforetak til å oversette enhver tekst som inngår i et audiovisuelt opptak som er laget og publisert utelukkende med henblikk på bruk i skoler og høyskoler.

(d) Med forbehold for litra a) til c) skal reglene i de foregående avsnitt anvendes for så vidt gjelder innvilgelse og utøvelse av enhver lisens som gis i medhold av dette avsnitt.

Artikkel III
(1) Ethvert land som har erklært at det vil gjøre bruk av beføyelsen fastsatt i denne artikkel, skal ha rett til å erstatte eneretten til reproduksjon fastsatt i artikkel 9 med et system av ikke-eksklusive og uoverdragelige lisenser, som innvilges av kompetent myndighet på de følgende vilkår og i samsvar med artikkel IV.

(2) (a) Hvis det for så vidt angår et verk som denne artikkel i henhold til avsnitt (7) er anvendelig på, ved utløpet av
i) tidsrommet fastsatt i avsnitt (3) regnet fra første publisering av en bestemt utgave av verket, eller
ii) et lengre tidsrom fastsatt ved lovgivningen i et land som nevnt i avsnitt (1), regnet fra samme tidspunkt, ikke av innehaveren av eksemplarfremstillingsretten eller med hans samtykke har vært bragt eksemplar av denne utgave i handelen i vedkommende land for å imøtekomme det almene publikums eller skole- og høyskoleundervisningens behov og til en pris som står i rimelig forhold til den som er vanlig i vedkommende land for tilsvarende verk, kan enhver undersått av dette land få en lisens til for bruk i skole- og høyskoleundervisning å fremstille og publisere en slik utgave til slik pris eller en lavere pris.

(b) Lisens til fremstilling og publisering av en utgave som har vært spredt slik beskrevet i litra a) kan likeledes gis på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel, dersom det etter utløpet av det relevante tidsrom i en periode på seks måneder ikke har vært godkjente eksemplar av denne utgave i handelen i vedkommende land til å imøtekomme det almene publikums eller skole- og høyskoleundervisningens behov og til en pris som står i rimelig forhold til den som forlanges i vedkommende land for tilsvarende verk.

(3) Tidsrommet som avsnitt (2) a) i) viser til, skal være fem år. Dog skal det
i) for verk som omhandler de eksakte vitenskaper, naturvitenskapene og teknologien, være tre år;
ii) for verk som hører til fantasiens område, så som romaner, poesi, dramatiske verk og musikkverk samt for kunstbøker, være syv år.

(4) (a) I tilfelle hvor en lisens kan oppnås etter utløpet av en treårs-periode, skal lisens ikke gis i kraft av denne artikkel før utløpet av en frist på seks måneder
i) regnet fra den dag da rekvirenten oppfyller formalitetene fastsatt i artikkel IV (1);
ii) eller, hvis navnet eller adressen til innehaveren av eksemplarfremstillingsretten er ukjent, regnet fra tidspunktet da rekvirenten som fastsatt i artikkel IV (2) foretar forsendelse av gjenparter av søknaden som han har inngitt til den myndighet som har kompetanse til å gi lisens.

(b) I de andre tilfellene og så fremt artikkel IV (2) kommer til anvendelse, kan lisens ikke innvilges før utløpet av en tre-måneders-frist, regnet fra forsendelsen av gjenpartene av søknaden.

(c) Hvis det i løpet av fristen på seks eller tre måneder angitt i litra a) og b) har funnet sted spredning som beskrevet i avsnitt (2) a), skal ingen lisens gis i kraft av denne artikkel.

(d) Ingen lisens kan gis dersom opphavsmannen har trukket tilbake fra omsetning alle eksemplar av den utgaven som lisensen til eksemplarfremstilling og publisering er søkt for.

(5) Lisens til å fremstille eksemplar av og publisere en oversettelse av et verk skal ikke gis i medhold av denne artikkel i følgende tilfelle:
i) når den oversettelse det gjelder ikke har vært publisert av innehaveren av oversettelsesretten eller med hans samtykke, eller ii) når oversettelsen ikke er til et språk som er i alminnelig bruk i det land der det er søkt om lisens.

(6) Hvis eksemplar av en utgave av et verk av innehaveren av retten til eksemplarfremstilling eller med hans samtykke bringes i handelen i land som nevnt i avsnitt (1) for å imøtekomme det almene publikums eller skole- og høyskoleundervisningens behov, til en pris som står i rimelig forhold til den som i nevnte land er vanlig for tilsvarende verk, opphører enhver lisens som er gitt i medhold av denne artikkel, såfremt denne utgave er på samme språk og dens innhold i det vesentlige er det samme som innholdet av utgaven som er publisert i medhold av lisensen. De eksemplar som allerede var fremstilt da lisensen opphørte, kan fortsatt spres inntil beholdningen er uttømt.

(7) (a) Med forbehold for litra b), er de verk som denne artikkel kan anvendes på, bare verk som er publisert i trykt form eller en likeartet form for eksemplarfremstilling.

(b) Denne artikkel kommer likeledes til anvendelse på lyd- og billedreproduksjoner av lovlig foretatte lyd- og billedopptak for så vidt de utgjør eller innbefatter vernede verk, liksom på oversettelser av tekster som inngår i dem til et språk som er i alminnelig bruk i det land som lisensen søkes for, forutsatt at lyd- og billedinnspillingene var laget og publisert utelukkende med henblikk på bruk i skoler og høyskolebruk.

Artikkel IV
(1) Lisens som nevnt i artikkel II eller artikkel III kan bare gis dersom rekvirenten, i samsvar med de regler som gjelder i vedkommende land, godtgjør enten at han har forespurt innehaveren av retten om samtykke til å lage en oversettelse henholdsvis å reprodusere og publisere en utgave og ikke har kunnet oppnå hans samtykke, eller at han ikke har kunnet komme i forbindelse med ham til tross for at han har gjort det som med rimelighet kan kreves av ham for å oppnå dette. Samtidig som han retter denne forespørsel til innehaveren av retten, skal rekvirenten underrette ethvert nasjonalt eller internasjonalt informasjonssenter som nevnt i avsnitt (2).

(2) Hvis innehaveren av retten ikke kan finnes, skal den som søker lisens ved rekommandert luftpost sende gjenparter av søknaden som han har innlevert til den myndighet som er kompetent til å innvilge lisensen, til den forlegger hvis navn forefinnes på verket, samt til ethvert nasjonalt eller internasjonalt informasjonssenter som i en meddelelse herom deponert hos Generaldirektøren måtte være utpekt av regjeringen i det land hvor forleggeren antas å ha hovedsetet for sin virksomhet.

(3) Opphavsmannens navn skal være angitt på alle eksemplar av den oversettelse eller reproduksjon som er publisert under en lisens gitt i medhold av artikkel II eller artikkel III. Verkets tittel skal finnes på alle disse eksemplar. Hvis det gjelder en oversettelse, skal verkets originaltittel i alle fall fremgå av alle de nevnte eksemplar.

(4) (a) Lisens gitt i medhold av artikkel II eller III omfatter ikke utførsel av eksemplar og gjelder ikke for annet enn publisering av oversettelsen henholdsvis reproduksjonen innenfor det lands territorium der det har vært søkt om lisens.

(b) For så vidt angår litra a) skal som utførsel anses forsendelse av eksemplar fra et territorium til det land som for dette territoriums vedkommende har avgitt en erklæring i henhold til artikkel I (5).

(c) Når et statlig organ eller annen offentlig myndighet i et land som i henhold til II har gitt en lisens til å lage en oversettelse til et annet språk enn engelsk, fransk eller spansk, sender eksemplar av den oversettelse som er publisert i medhold av en slik lisens, til et annet land, skal en slik forsendelse ikke anses som en utførsel etter litra a), såfremt alle følgende vilkår er oppfylt:
i) mottagerne er enkeltpersoner som er undersåtter av det land hvis kompetente myndighet har gitt lisensen, eller organisasjoner av slike undersåtter:
ii) eksemplarene anvendes ikke til annet enn bruk i skoler, høyskoler eller forskning;
iii) forsendelsen av eksemplarene og den etterfølgende spredning av dem til mottagerne er uten ethvert fortjenesteøyemed; og
iv) det land som eksemplarene er blitt sendt til, har inngått en avtale med det land hvis kompetente myndighet har innvilget lisensen, om å tillate mottagelsen eller spredningen eller begge handlinger, og regjeringen i sistnevnte land har meddelt Generaldirektøren avtalen.

(5) Ethvert eksemplar som er publisert under en lisens gitt i henhold til artikkel II eller artikkel III skal inneholde en opplysning på vedkommende språk om at eksemplaret er gjenstand for spredning bare i det land eller på det territorium som lisensen gjelder for.

(6) (a) Egnede forholdsregler skal treffes på det nasjonale plan for å sikre
i) at lisensen inneholder bestemmelser til fordel for innehaveren av oversettelsesretten eller av reproduksjonsretten om et rimelig vederlag som samsvarer med nivået for vederlag som normalt betales for lisenser som forhandles fritt mellom partene i de land det gjelder; og
ii) betaling og overførsel av vederlaget; hvis det foreligger en nasjonal valutaregulering, skal den kompetente myndighet gjøre sitt ytterste for gjennom internasjonale mekanismer å sikre overføring av vederlaget i internasjonalt konvertibel valuta eller tilsvarende.

(b) Egnede forholdsregler skal treffes innenfor rammen av nasjonal lovgivning for å sikre en korrekt oversettelse av verket henholdsvis en nøyaktig reproduksjon av den utgaven det gjelder.

Artikkel V
(1) (a) Ethvert land som har rett til å erklære at det vil gjøre bruk av den i artikkel II fastsatte beføyelse, kan, når det ratifiserer eller tiltrer denne akt, istedenfor å avgi en slik erklæring,
i) hvis det er et land som artikkel 30 (2) a) kommer til anvendelse på, avgi en erklæring i henhold til denne bestemmelse for så vidt gjelder oversettelsesretten;
ii) hvis det er et land som artikkel 30 (2) a) ikke kommer til anvendelse på og selv om det ikke er et land som står utenfor Unionen, avgi en erklæring som fastsatt i artikkel 30 (2) b) første punktum.

(b) For et land som ikke lenger er å anse som et utviklingsland som nevnt i artikkel I (1), forblir en erklæring som er avgitt i samsvar med dette avsnitt gjeldende inntil den dag da fristen som kommer til anvendelse i henhold til artikkel I (3) utløper.

(c) Et land som har avgitt en erklæring i henhold til dette avsnitt kan ikke senere, selv om det trekker tilbake denne erklæring, gjøre bruk av beføyelsen fastsatt i artikkel II.

(2) Med forbehold for avsnitt (3), kan intet land som har gjort gjeldende beføyelsen fastsatt i artikkel II senere avgi en erklæring i henhold til avsnitt (1).

(3) Ethvert land som ikke lenger er å anse som et utviklingsland som nevnt i artikkel I (1), kan, senest to år innen utløpet av den frist som kommer til anvendelse i henhold til artikkel I (3) avgi erklæring i samsvar med artikkel 30 (2) b) første punktum, uten hensyn til at det ikke er tale om et land som står utenfor Unionen. Denne erklæring skal få virkning fra den dag da fristen som kommer til anvendelse i henhold til artikkel I (3) utløper.

Artikkel VI
(1) Ethvert av Unionens medlemsland kan, fra denne akts dato og på et hvilket som helst tidspunkt før det blir bundet av artiklene 1 til 21 og av dette tillegg, erklære:
i) at det, dersom det er et land som hvis det var bundet av artiklene 1 til 21 og av dette tillegg, ville ha rett til å gjøre bruk av beføyelsen nevnt i artikkel I (1), vil anvende bestemmelsene i artikkel II eller artikkel III eller begge på verk hvis hjemland er et land som i henhold til punkt ii) nedenfor vil godta anvendelsen av disse artikler på slike verk eller som er bundet av artiklene 1 til 21 og av dette tillegg; en slik erklæring kan vise til artikkel V istedenfor til artikkel II;
ii) at det godtar anvendelsen av dette tillegg på verk som det er hjemland for, av land som har avgitt en erklæring i medhold av punkt i) ovenfor eller en meddelelse i medhold av artikkel I.

(2) Enhver erklæring i henhold til avsnitt (1) skal avgis skriftlig og deponeres hos Generaldirektøren. Den får virkning fra deponeringsdagen.

Noter

Artikkel 28
(1) (a) Ethvert unionsland som har undertegnet nærværende akt kan ratifisere den eller, dersom det ikke har undertegnet den, tiltre den. Ratifikasjons- eller tiltredelsesdokumentene deponeres hos Generaldirektøren.

(b) Ethvert unionslanden kan i sitt ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument erklære at ratifikasjonen eller tiltredelsen ikke skal gjelde artiklene 1 til 21 og Tillegget, dog kan landet, dersom det allerede har avgitt en erklæring i henhold til artikkel VI (1) i Tillegget, i det nevnte dokument bare erklære at en ratifikasjon eller tiltredelse ikke gjelder artiklene 1 til 20.

(c) Ethvert unionsland som i samsvar med litra b) har holdt utenfor virkningen av sin ratifikasjon eller tiltredelse de bestemmelser som er omhandlet i nevnte underavsnitt, kan, på et hvilket som helst senere tidspunkt, erklære at det utvider virkningen av sin ratifikasjon eller tiltredelse til å omfatte disse bestemmelser. En slik erklæring skal deponeres hos Generaldirektøren.

(2) (a) Artiklene 1 til 21 og Tillegget trer i kraft tre måneder etter at de to følgende vilkår er oppfylt: (i) minst fem unionsland har ratifisert eller tiltrådt denne akt uten å avgi erklæring etter avsnitt (1) b), (ii) Amerikas Forente Stater, Frankrike, Spania og Storbritannia er blitt bundet av Verdenskonvensjonen om opphavsrett som revidert i Paris 24. juli 1971.

(b) Ikrafttredelsen omtalt i litra a) har virkning for unionsland som minst tre måneder før nevnte ikrafttredelse har deponert ratifikasjons- eller tiltredelsesdokumenter som ikke inneholder en erklæring i henhold til avsnitt (1) b).

(c) For ethvert unionsland som litra b) ikke kommer til anvendelse på og som ratifiserer eller tiltrer nærværende akt uten å avgi erklæring etter avsnitt (1) b), trer artiklene 1 til 21 og Tillegget i kraft tre måneder etter den dag da Generaldirektøren har kunngjort deponeringen av vedkommende ratifikasjons eller tiltredelsesdokument, hvis ikke en senere dag er angitt i det deponerte dokument. I sistnevnte tilfelle trer artiklene 1 til 21 og Tillegget i kraft overfor dette land på den slik angitte dag.

(d) Bestemmelsen i litra a) til c) berører ikke anvendelsen av artikkel VI i Tillegget.

(3) ...

Artikkel 30
(1) ...

(2) (a) Ethvert unionsland som ratifiserer eller tiltrer nærværende akt, kan, med forbehold for artikkel V (2) i Tillegget, opprettholde reservasjoner som det tidligere har tatt, forutsatt at landet avgir erklæring om dette ved deponeringen av sitt ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument.

(b) Ethvert land utenfor Unionen kan ved tiltredelsen til nærværende Konvensjon og med forbehold for artikkel V (2) i Tillegget, erklære at det har til hensikt i hvert fall midlertidig å erstatte nærværende akts artikkel 8 om over settelsesretten med bestemmelsene i artikkel 5 i Unionens Konvensjon av 1886 som komplettert i Paris i 1896, forutsatt at bestemmelsene ikke omhandler annet enn oversettelse til et språk som er i alminnelig bruk i dette land. Med forbehold for artikkel I (6) b) i Tillegget, kan ethvert land hva angår retten til oversettelse av verk som har som hjemland et land som gjør bruk av en slik reservasjon, gi et vern som svarer til det som gis i sistnevnte land.

(c) Ethvert land kan når som helst trekke tilbake slike reservasjoner ved en meddelelse rettet til Generaldirektøren.

Artikkel 31
(1) Ethvert land kan i sitt ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument erklære eller på et hvilket som helst senere tidspunkt ved skriftlig melding til Generaldirektøren meddele at nærværende konvensjon får anvendelse på samtlige eller noen av de territorier utpekt i erklæringen eller meddelelsen, hvis utenlandsrelasjoner landet har ansvaret for.

(2) Ethvert land som har avgitt en slik erklæring eller gitt en slik meddelelse kan på et hvilket som helst tidspunkt meddele Generaldirektøren at nærværende konvensjon skal opphøre å være anvendelig for samtlige eller noen av disse territorier.

(3) (a) Enhver erklæring avgitt i henhold til avsnitt (1) får virkning fra samme dato som ratifikasjonen eller tiltredelsen etter det dokument som den inngår i, og enhver meddelelse som er avgitt i henhold til nevnte avsnitt får virkning fra tre måneder etter at Generaldirektøren har gitt underretning om den.

(b) Enhver meddelelse som er gitt i henhold til avsnitt (2) får virkning fra tolv måneder etter at den er mottatt av Generaldirektøren.

(4) ...