Digitale skiller i skolen

Tina Bay Adamsen i tiende klasse på Øraker skole i Oslo
– Som lærer i dag må du være mer aktiv og vandre rundt. En av oppgavene er også å kontrollere bruken av Internett og datamaskiner, sier Tina Bay Adamsen. | © Veslemøy Østrem

I enkelte kommuner er det 20 elever per datamaskin, andre steder finnes det hele klassesett med laptoper. Og selv om digital kompetanse handler om mer enn antall PC-er, starter det gjerne med teknikk.

– Vi har 20 bærbare datamaskiner og 20 stasjonære. Dette skal hele tiende trinn på 120 elever dele på. Det betyr at vi må planlegge i god tid hvis alle skal ha hver sin PC en time, forteller Tina Bay Adamsen. Hun er adjunkt og kontaktlærer i tidene klasse ved Øraker skole i Oslo, en ungdomsskole som slett ikke kommer dårlig ut på landsgjennomsnittet hva datautstyr angår. Likevel mener Bay Adamsen at det er et godt stykke igjen før de digitale hjelpemidlene blir en helt naturlig integrert del av det å gi god undervisning.

– Fremdeles tar teknikken mye oppmerksomhet bort fra det vi egentlig driver med. Daglig opplever vi at PC-er ikke fungerer som de skal, at programvaren er utdatert eller at vi mangler utstyr.

Selv er hun en teknisk interessert lærer, underviser i norsk, og bruker både redigeringsprogrammer, YouTube og digitale læremidler i sin undervisning.

– Vi lever i en digital tidsalder. Skulle vi ikke ta det inn som en del av skolehverdagen, ville det være ganske kunstig, mener hun.

Ungdomsskolen henger etter

Annen hvert år siden 2003 har Senter for IKT i utdanningen gjennomført en stor kvantitativ undersøkelse som kartlegger faglig og pedagogisk bruk av IKT i grunnopplæringen, ITU Monitor. Den forrige undersøkelsen ble gjort i 2009, og viser at norsk skole er på rett vei når det gjelder teknisk utstyr. Men det er store forskjeller, både mellom grunnskole og videregående skole, og fra lærer til lærer.

– Der skoen trykker mest akkurat nå, er ungdomstrinnet, mener prosjektleder og kommunikasjonssjef ved Senter for IKT, Vibeke Kløvstad.

Undersøkelsen viser at 80 prosent av elevene på niende trinn mener de har tilgang på datamaskin på skolen når de har behov for det. Tilsvarende for videregående er at omtrent alle har denne tilgangen. Halvparten av elevene på videregående svarer at de bruker datamaskiner 10 timer eller mer i uken. I niendeklasse er andelen langt lavere, blant niendeklassingene bruker kun 1 prosent datamaskiner i mer enn 10 av ukens timer.

– Vi kommer ikke helt i mål før hver elev har sin egen PC, som de stort sett har i videregående. Drømmen er oppdaterte PC-er til alle elevene, og tilgang på god og relevant programvare, mener Tina Bay Adamsen.

Datamaskinene brukes som verktøy for skriving, lesing og innhenting av informasjon. Norsklærerne har kommet lengst i å integrere datamaskinene i undervisningen, viser undersøkelsen. Det kjenner Bay Adamsen seg godt igjen i.

– I mine timer bruker vi datamaskinene til filmredigering, tegneserier og presentasjoner, forteller hun. 

Feil bruk

Tina Bay Adamsen
Tina Bay Adamsen er adjunkt og jobber på Øraker skole i Oslo. | © Veslemøy Østrem
På Øraker skole henger det et såkalt smartboard i ett klasserom per trinn, en digital tavle. Tavlene er koblet til lærerens datamaskin, og skal kunne erstatte kritt- og tusjtavlene. Totalt henger det mellom 25 og 27 000 slike tavler i norske klasserom. I november gikk forsker Gunstein Egeberg ut i media med et varsko om at tavlene brukes  helt feil – eller ikke brukes i det hele tatt.  Egeberg er prosjektleder ved Senter for IKT i utdanningen.

– Alt for mange bruker tavlen mer eller mindre som en prosjektør. De har med andre ord kjøpt en ganske dyr prosjektør, sa forskeren til NRK.

Han mener investeringene har fokusert på teknikk, ikke på opplæring av lærerne. Dette er også erfaringen til Tina Bay Adamsen.

– Jeg bruker ikke smartboardet, og det samme gjelder de aller fleste av kollegene mine også.

Hun er klar over at det ligger en rekke spennende muligheter med de elektroniske tavlene; De gir tilgang på god grafikk, filmer og andre interaktive muligheter, men hun har aldri fått noen grundig opplæring i bruken.

– Vi lærte å kalibrere skjermene. Men egentlig vet jeg ikke hvilke muligheter som ligger i teknologien på dette feltet. Det tilbudet vi har fått om kompetanseheving innen IKT, har stort sett ligget på et veldig grunnleggende nivå. Blant lærerne er det stort spenn i grunnkompetansen. Noen synes fremdeles datamaskiner er noe herk. Det betyr igjen at de som kan en del og som gjerne vil bruke IKT som et pedagogisk verktøy, ikke har fått tilbud om kursing, sier hun. 

Mister autoritet

ITU Monitor sier også en del om elevers og læreres digitale kompetanse. Den øker i takt med antall PC-er, og er også sterkest på skoler der ledelsen har et bevisst forhold til bruken av data i skolen. I mange år har diskusjonen om IKT i skolen gjerne fokusert på maskinpark til hver enkelt skole. Tina Bay Adamsen mener det er på tide å diskutere hvordan digitale hjelpemidler kan brukes i pedagogikken. Hun tror at enkelte lærere ikke våger å kaste seg ut i datavirkeligheten, fordi elevene på mange områder kan mer enn lærerne.

– Mange frykter nok at autoriteten skal bli svekket hvis elevene kan mer om teknikken enn lærerne. Det må vi slutte med; jeg har selv tatt i bruk filmredigeringsprogrammer som elevene kan mye bedre enn meg. Da er jeg åpen om det, og jeg har lært mye nytt av elevene mine. Det betyr ikke at jeg mister autoriteten i klasserommet, mener hun. 

Krav til kildekritikk

Bruken av datamaskiner og internett i undervisningen har gjort det enda viktigere å lære elevene om opphavsrett og kildekritikk. Tiendeklasseelevene på Øraker må svare for kildebruken sin i alle oppgaver som leveres inn.

– Vi stiller de samme kravene til kildebruk som de møter på Universitetet. Dette er en av de tingene vi bruker mye tid på; å snakke om kildebruk og å bevisstgjøre elevene i hvordan de skal ”klippe og lime”. På barneskolen har de gjerne hentet bilder og tekster som de vil, uten å reflektere over hvor de henter informasjonen fra. Dette fokuserer vi mye på. Det betyr ikke at vi nekter elevene å sitere fra andre. Men de skal selv reflektere over hvorfor de gjør det, og fortelle hvor de har hentet informasjonen fra, sier hun. 

Lærebok som en av flere ressurser

Den digitale skolehverdagen gjør det enklere for lærerne å finne gode ressurser til undervisningen.

– Jeg henter noe fra lærebøkene. Vi har fremdeles det i alle mine fag. Men jeg henter også stoff fra andre læreverk og fra andre kilder. Jeg tror alle lærere jobber slik – det er ikke ett læreverk som har alt. Vi liker å sy sammen vårt eget opplegg.

Hun opplever at hun må være mer aktiv som lærer når elevene jobber ved hver sin datamaskin. En undersøkelse fra 2010 viste at hver tredje elev på videregående var på sosiale medier i skoletimene.

– Jeg må være mer en mer aktiv og vandrende lærer. En av oppgavene mine er også å  kontrollere at elevene ikke holder på med andre ting enn de skal, sier hun.