Med tro på den norske modellen

27. juni 2017

Opphavsrett og åndsverklov har preget nyhetsbildet denne forsommeren. Vi har tatt en kort sommerprat med Kopinors adm. direktør Yngve Slettholm.

– Det ble ikke noen ny åndsverklov i sommer, slik det var planlagt. Hva nå?

– Med nytt storting, og kanskje også ny politisk ledelse i departementet, er jeg redd det kan ta tid før en ny lov på plass. Dette er uheldig, men Kopinor lever likevel godt med den nåværende loven. Når det først blir en forsinkelse, håper jeg at man tar seg tid til å se fordomsfritt på en del problemstillinger som ikke ble foreslått endret denne gangen. Et  eksempel er den ulogiske regelen der forholdet mellom lærere og elever i en ordinær klasseromssituasjon defineres som «privat».

Slettholm sitter som 1. visepresident i International Federation of Reproduction Rights Organisations (IFRRO). Fra dette utgangspunktet følger han utspill, diskusjoner og reformer av opphavsrett både i og utenfor Europa.

Den norske modellen

– Det er også viktig å være klar over hvor langt vi faktisk har kommet i Norge. Den norske modellen, med samarbeid mellom godt organiserte parter og med staten som støttespiller, er kjent fra arbeidslivet. Innenfor rettighetsforvaltning har vi litt av den samme tradisjonen. Vi drar nytte av et tillitsbasert forhold basert på en stor grad av pragmatisme og med viktig støtte i lovgivningen.

– Så vi kan være fornøyd?

– Vi ser i alle fall at andre land kommer etter med å innføre avtalelisens, som er en viktig byggestein i norsk rettighetsforvaltning. Avtalelisensen blir for eksempel nå EUs foretrukne løsning for digitalisering av verk som er gått ut av handelen, slik vi kjenner det fra Nasjonalbibliotekets Bokhylla, sier Yngve Slettholm.

– Men vi må også være på vakt. Det er sterke krefter som vil «forenkle» rettighetsforvaltningen ved å innføre omfattende unntak, særlig innenfor undervisning. En slik utvikling har vi for eksempel sett i Canada, hvor opphavsmenn og forlag er fratatt store inntekter etter lovendringer som neppe lar seg forsvare opp mot internasjonale konvensjoner.

Forhandlinger til høsten

– Skolekopiering blir også tema for forhandlinger med KS til høsten?

– Ja, og kommunesektoren, som omfatter hele skoleverket, er vårt viktigste avtaleområde. Det er ikke mulig å forestille seg moderne utdanning uten mulighet for kopiering av opphavsrettslig materiale. Denne adgangen kan vi gi på vegne av de som skaper og utgir tekst, bilder og noter, sier Slettholm, som ser fram til å møte KS:

– Vi kjenner KS som en seriøs motpart og samarbeidspartner. Vår vellykkede norske avtalemodell baserer seg på konstruktive organisasjoner som sammen søker de gode løsningene. Jeg har stor tro på at vi skal komme fram til et godt resultat, selv om slike forhandlinger aldri er enkle.

Bolk

Ved nyttår ble datterselskapet Kopinor Pensum oppløst, og virksomheten fortsetter som del av Kopinor. Dette gjelder særlig driften av pensumløsningen Bolk.

– Med denne omorganiseringen har vi samordnet vårt arbeid overfor universiteter og høgskoler på en bedre måte. Høyere utdanning er inne i spennende omstilling på alle nivåer, og Kopinor skal være en troverdig og leveringsdyktig samarbeidspartner, både for institusjonene, de ansatte og studentene, avslutter Yngve Slettholm.