Litteratur og ledelse

Sigmund Løvåsen
– Skjønnlitteraturen kan stå som et motspråk mot maktspråket, sier Den norske Forfatterforenings leder, Sigmund Løvåsen. | © Tom Tande

– Skjønnlitteraturen kan stå som et motspråk mot maktspråket, sier Den norske Forfatterforenings leder, Sigmund Løvåsen.

Noen forfattere fyller en hel bok med råd til yngre kolleger. Rådene fra den nye lederen i Den norske Forfatterforening kunne fått plass i en Twitter-melding: – Skaff deg en jobb!

I sitt første av totalt 12 «brev til en ung forfatter», samlet i boken ved samme navn, omtaler den peruanske forfatteren Mario Vargas Llosa litteratur som en nærmest hemmelig virksomhet, noe de færreste bryr seg om, noe som så vidt overlever i samfunnets ytterkant. Nyvalgt leder i Den norske Forfatterforening, Sigmund Løvåsen (35), vil kanskje ikke gå god for den beskrivelsen, selv om oppgavene står i kø også her for en som kjemper for litteraturens og forfatternes kår.

Løvåsen har ikke lest Vargas Llosas nevnte bok, men det virker det som han klarer seg utmerket på egen hånd. Debutromanen ble belønnet med Tarjei Vesaas debutantpris og P2-lytternes romanpris i 2003 og så vel andre- som «den vanskelige tredjeromanen» har fått fine omtaler. Innimellom har han skrevet skuespill, hvorav det første, Daga, ble satt opp på Hedmark Teater i 2004.

Rådene en ung forfatter trenger på sin vei fikk han på forfatterkurs i Bø og deretter gjennom to års studier ved Litterär Gestaltning ved Göteborgs Universitet hvor det ble lagt stor vekt på egenstudier og skriving under veiledning. Utholdenheten til å skrive, til å stange som en stridig sauebukk mot språkets motstand, opparbeidet han seg kanskje i ungdomsårene, på gårdsarbeid, lange jaktturer og korpsmarsjer (trompet var instrumentet) i Trysil. Forbildene var, i improvisert rekkefølge, Hans Børli, Chet Baker, Rolf Jakobsen og Maurice André.

Men altså, siden mars leder av DnF, etter to år som nestleder under Anne Oterholm. Så hva er det å kjempe for, her i verdens rikeste land hvor rammene for litteratur er blant de beste i verden? Det samme vanlige, selvfølgelig: størst mulig andel av «bokkrona», videreføring av dagens fastprissystem, styrkede stipendordninger osv. Men:

Økonomi

– Det som har gjort mest inntrykk på meg siden jeg begynte som leder, er de dilemmaene og vanskelighetene mange opplever knyttet til sin økonomiske situasjon. Manges skriveprosjekter er direkte avhengig av at deres søknad om stipend går gjennom. Gjør den ikke det, må de ut og søke nnet arbeid, noe som igjen medfører at det ikke blir noen bok det året og dermed heller ikke noe av det forskuddet en utgivelse ville medført. Mange forfatterskap er avhengig av stipender for å kunne løftes fram, men dessverre er det ikke nok midler til alle som fortjener det. Det er derfor forfatterforeningen legger stor vekt på å få etablert flere og bedre stipendordninger.

– Her har Kopinor en ikke ubetydelig rolle. Du har vært på Kopinor-kurs?

– Ja, kunnskapen om Kopinor og det arbeidet de gjør er variabel blant foreningens medlemmer. Selv hadde jeg noe kjennskap til det, men jeg tror det kan ta år å få full oversikt. Det er så mange typer avtaler og lover og fordelingsnøkler omkring opphavsrett osv at det er vanskelig å få oversikt. Dessuten er dette et felt i endring, med tanke på alle nye medier og måter å publisere – og kopiere – på.

– Ja, Nasjonalbibliotekets digitale satsing Bokhylla er et eksempel på det. Der er det inngått en avtale om å digitalisere all litteratur utgitt frem til 2000. En avtale som ville vært vanskelig å få til uten Kopinors medvirkning. Hva syns foreningens medlemmer om dette?

– Vi har ikke fått så mange reaksjoner. Dette er jo en god måte å tilgjengeliggjøre litteratur som ikke lenger fins i butikkene og noen ganger heller ikke i bibliotekenes hyller. Men det er klart det er en bekymring knyttet til mulig inntektstap, f.eks. dersom en forfatter opplever suksess med en roman og i kjølvannet av det også økt interesse for tidligere utgivelser som da ligger ute på Bokhylla.no og lett kan fremstå som en konkurrent til f. eks e-boka. Derfor har punktet om tilbaketrekkingsretten vært viktig for oss. Uten vissheten om at man når som helst kan velge å fjerne en av sine bøker fra Bokhylla, hadde nok holdningen blant forfatterne vært en litt annen. Men Bokhylla er et godt tilbud for studenter, forskere og skoleelever.

Skriving

Sigmund Løvåsen profil
Sigmund Løvåsen | © Tom Tande
– Hva så med egen skriving, nå som du har annet arbeid? Du har uttalt at du neppe vil kunne skrive noe det første året i jobben?

– Jeg har ikke skrevet noe ennå. Men jeg håper å kunne komme i gang i løpet av vinteren. Først og fremst fordi jeg savner det, men også fordi jeg føler at jeg bør det. For å kjenne på og stå i det samme som de andre medlemmene av foreningen gjør i det daglige: jobbe frem litteratur, få ut bøker, følge opp en utgivelse, kontakt med forlag osv.

– Er du mye brukt på skoler?

– Ikke mye, men noe, og det har vært veldig fint. Det barnlige perspektivet i Nyryddinga, gjennom den 10 år gamle hovedpersonen, har medført en del interesse fra ungdomsskoler. Ungdom liker godt å bli lest for. Selv de uroligste elever blir stille da. De stiller også helt andre typer spørsmål enn voksne. De er mye mer følelsesknyttet til stoffet og reagerer annerledes. Stiller spørsmål som «var ikke det veldig dårlig gjort?» osv. De reagerer f.eks. på urettferdighet på en annen måte enn voksne, som har mer distanse til det de leser.

– Du har skrevet skuespill også. Det må være en del forskjeller på det og romanskriving?

– Ja, det er stor forskjell. I skuespill er det mye mer som er åpent for tolkning. En roman er en sak mellom forfatter og leser, forfatteren skriver og så tolker leseren teksten på sin måte. Men med teater er det annerledes. Der er det først forfatterens tekst, så gjør regissøren sin tolkning, og så er det scenografen som gjør sin og deretter tolker skuespillerne de ulike rollene, og til slutt er det opp til publikum å tolke sluttresultatet. Og det er selvsagt stor overgang å gå fra å kunne skrive ti sider tankereferat mellom hver replikk i romanen, til å skulle sitte igjen med kun dialogen. Men jeg skriver mer utfyllende førsteutkast av skuespillene, så fjerner jeg etter hvert, til bare dialogen står igjen.

– Hvem er egentlig leserne dine? Vet du det?

– Det er alle aldersgrupper i hvert fall. Kanskje leser de ulike generasjonene bøkene mine ulikt. Mange av den eldre garde kjenner seg godt igjen i gårdsarbeidet og leken, jeg skildrer jo et miljø hvor det kan virke som om tiden har stått litt stille.

– Ja, da jeg leste Nyryddinga hadde jeg problemer med å tidfeste handlingen. «Dameplakaten», f.eks., som hovedpersonen har på veggen på rommet. Den lurte meg lenge, men så dukket både frokost-tv og fjernkontroll opp.

– Ja, og så er det noe med AC/DC, der. Men det er ikke så mange tidsknagger, nei.

– Hva er ditt forhold til Kirsti Sparboe, damen på plakaten? Ligger det noe bak?

– He he ... nei, hun var vel først og fremst en vi kjente fra barne-tv. Men at Finn og Geir i bøkene har henne på veggen viser kanskje litt av hvor veslevoksne de er, de prøver å være som sin egen farsgenerasjon..

Lokalene til Den norske Forfatterforening, som de deler med barne- og ungdomsbokforfattere, dramatikere, oversettere og kritikere og tidligere behørig presentert i Kopinornytt, kan godt beskrives som et miljø hvor tiden står stille. Her har ingen interiørarkitekter sluppet innenfor dørene, i alle fall ikke siden Kirsti Sparboe hadde hovedrollen i musikalversjonen av Alf Prøysens Trost i taklampa. DnF-lederen selv glir godt inn, og da han før fotografering utenfor foreningens lokaler i Rådhusgata 7 tar på seg en brun Fjällräven Greenland vinterjakke og resolutt stapper nevene så langt ned i lommene at fotografen instinktivt forstår at det er best å gjøre seansen kort, ser han ut som en sindig karakter i en av sine egne romaner.

Litteratur

Sindigheten kan komme godt med for en som skal lede debattmøter i forfatterforeningen. Tema for neste møte vil nok kreve en stødig ordstyrer. Historiker og professor Hans Fredrik Dahl har vært ute i mediene og redusert forfatternes rolle i samfunnet til nærmest lik null, og slikt blir det debatt av. Hva mener så forfatternes leder selv om deres rolle, utover det å skrive litteratur?

– Vår viktigste oppgave er selvsagt å skape litteratur, men det er interessant å se på hvilke funksjoner litteraturen har i samfunnet. Gjennom bøkene kommer stemmer fra ulike grupper, språkområder, geografiske områder og miljøer til orde. Til sammen utgjør en mangfoldig litteratur et stort kor som sammen forteller historien om Norge. Slik blir litteraturen viktig for å forstå oss selv både som individer og samfunn, og slik forstår vi også andre kulturer bedre.

– Det er språkdagen i dag. Språk er makt?

– Ja, og jeg tror nettopp skjønnlitteraturen kan stå som et motspråk mot maktspråket. Dessuten trenger den gjennom og analyserer på en annen måte fenomener rundt oss. En annen måte enn mediene, enn offentlige rapporter og annerledes enn faglitteraturen.

– Hvis du fikk skrive manuset til en episode i en tv-serie, ikke nødvendigvis norsk, hvilken ville du valgt?

– Nå har jeg akkurat sett ferdig sesong fire av Mad Men, så det er den jeg er mest inne i. Men det måtte nok blitt en episode av The Wire. Den er så fortettet. Jeg er imponert over hvordan serien viser så mange aspekter ved et samfunn, følger så mange ulike karakterer i forskjellige lag av befolkningen, og har et så sterkt politisk budskap uten at det går på bekostning av kunstverket. Så det måtte blitt den. Det er ikke et miljø jeg kjenner særlig godt, så uvisst hva jeg kunne bidratt med, men jeg ville gjerne vært en del av teamet.

– Noen råd til yngre forfattere enn deg selv?

– Skaff deg en jobb!

Det kontante og «ulitterære» svaret avstedkommer latter fra begge sider av bordet. Det inngås en avtale om at svaret skal utdypes i en e-post, men så reiser Løvåsen til Berlin og deadline inntreffer før han er tilbake. Men kanskje dette er det beste rådet man kan få, når alt kommer til alt?

SIGMUND LØVÅSEN

  • Født 1977
  • Forfatter og dramatiker

Verker

  • Nyryddinga, roman 2003
  • Daga, skuespill 2004; oppført på Hedmark Teater
  • Brakk, roman 2006
  • Vente på fugl, skuespill 2008
  • Mamsell Iversen, roman 2009
  • Vid din sida, skuespill 2011

Utmerkelser

  • Tarjei Vesaas’ debutantpris 2003, for Nyryddinga
  • P2-lytternes romanpris 2003, for Nyryddinga
  • Sigmund Skard-stipendet 2006
  • Bjørnsonstipendet 2010

 

Forfatterforeningen logo

 

DEN NORSKE FORFATTERFORENING

  • Forening for norske skjønnlitterære forfattere
  • Stiftet 1893
  • Formålet er å verne om og fremme norsk litteratur og ivareta de norske forfatternes faglige og økonomiske interesser
  • Leder fra mars 2012: Sigmund Løvåsen