Åndsverkloven og Kopinor

Det Norske Arbeiderparti

Trond Giske
Postboks 8743 Youngstorget
0028 OSLO

Oslo, 1. juni 2005

Kjære Trond Giske

Åndsverkloven og Kopinor

Takk for telefonsamtalen i går, og for dine synspunkter i to eposter i dag. Du tar opp mange forhold og jeg vil prøve å svare så godt jeg kan.

Kontakt
Som avtalt har vi forsøkt å ta kontakt med deg i dag gjennom advokat Jon Bing. Han fikk anledning til å snakke med din rådgiver, som også har tatt kontakt med vår Hans-Petter Fuglerud.

I din epost beklager du manglende kontakt fra vår side. La meg kort si at jeg kjenner fem personer i vårt miljø som flere ganger har forsøkt å få deg i tale de siste tre ukene uten å lykkes. Desto hyggeligere er det at vi nå har en viss kontakt.

Gratisprinsippet i bibliotek m.m.
I en liten bemerkning antyder du at vi kanskje er uenige om gratisprinsippet. Det er vi ikke. Kopinor støtter gratisprinsippet ved utlån. Men vi har som syn at når bruker får kopier til eie, bør han betale for kopien (og det skjer mange steder i dag) og da bør rettighetshaveren også få et vederlag. Vi synes det er bedre at bibliotekene bruker penger på innkjøp av flere bøker (for gratis utlån).

For øvrig vil vi bare si at det hos oss ikke hersker tvil om at mindretallet (H og KrF) har helt rett når de skriver flg. i innstillingen: ”Direktivet art. 5.2(n) åpner bare for tilgjengeliggjøring [av digitaliserte verk] på terminaler i bibliotekets lokaler, ikke at brukeren i den forbindelse skal ta utskrift.” Gjennom avtale med Kopinor ville bibliotekene kunne gi brukeren anledning til innen visse rammer både å ta utskrift eller få med seg en digital kopi. Siden flertallet nå har gitt rett til fri utskrift i strid med direktivet, synes avtale om digitale kopier inntil videre å bli unødvendig. Vi stiller oss ellers uforstående til at AP og SF nå vil begrense bibliotekenes rett til digitalisering til verk som ikke er i handelen, og at digitalisert verk bare skal kunne brukes i bibliotekets fysiske lokale. Det ligger ikke i regjeringens forslag, selv om vel Norsk Bibliotekforening mener det. Ellers kommer vi alle tilbake til saken når forskrifter skal på høring.

Bruk av pressemeldingen fra H og KrF
Du kritiserer oss for å ha sendt ut denne pressemeldingen internt og hevder at den inneholder ”løgn”. Videre antyder du at vi bygger vårt standpunkt til lovprosessen på pressemeldingen. For det første tror jeg ikke du skal undervurdere de som mottar vår interne epost hvor meldingen lå ved. De er i stand til å vurdere politiske pressemeldinger. Hadde du ikke sendt ut din egen pressemelding til alle på vår interne epostliste, og bare sendt den til meg, ville jeg selvsagt sendt den ut internt også.

Hvorfor reagerer vi på AP, SV, SP og FRPs standpunkt?
Vi hadde selvsagt lest Inst.O.nr.103 før vi sendte ut vår interne epost - som altså kom deg i hende. Vi har hele tiden vært klar over at dere ikke fremmer konkrete lovforslag i innstillingen på det området vi er mest opptatt av.

Det som vi reagerer så sterkt på er det vi oppfatter som ”lovgivning gjennom motiver”, dvs. at flertallet i komiteen gir seg i kast med en omdefinering av gjeldende norsk rett. Vi anser at departementet i proposisjonen side 52 – 54 gir en korrekt beskrivelse av norske rettighetshaveres adgang i dag til å bestemme over utnyttelsen av egne verk, jf åvl § 39a. Flertallets uttalelser fører norsk rett i en annen retning, og bort fra bl.a. nordisk rettsenhet, og reiser tvil om Norges vilje og evne til å etterleve internasjonale forpliktelser.

Flertallets uttalelser er i lange partier nærmest identisk med de forhandlingsutspill Kopinor mottar fra sine forhandlingsmotparter når det skal forhandles avtaler om bruk og betaling for åndsverk. Det er beviselig feil når flertallet gir følgende beskrivelse: ”Det har vært innarbeidet praksis og lovtolkning både i Norge og utlandet at verk som er lovlig lagt ut på [på Internett] uten begrensinger i bruk, kan benyttes av brukere også ut over de begrensinger åndsverkloven fastsetter” (…) og at det er gitt et stilltiende samtykke fra rettighetshaverne om andres ikke-kommersielle bruk.”

I Norge har Kopinor inngått avtale om og krevd inn vederlag for utgitt materiale på Internett siden 1994! Innkrevd vederlag overført til rettighetshaverne har stimulert til nyskapning av åndsverk til fordel for hele samfunnet.

I pressemeldingen sies det at rettighetshavere som utgir stoff på Internett har sine rettigheter i behold dersom ”disse har gjort det klart at materialet ikke er til fri benyttelse”. Et hovedproblem er at dette IKKE sies i innstillingen, og dessverre tjener ikke pressemeldinger som rettskilder i denne sammenheng.

Klausulering av stoff på Internett er ikke et krav fra lovgiver i andre land vi kjenner til. Derfor er det tragisk at stortings-flertallet nå synes å ha landet på et slikt standpunkt. Rettighetshaver med stoff på nettet har selvsagt samtykket i at det fritt kan leses på skjerm. (Videre kan det for eksempel kopieres etter åvl §12 til privat bruk.) Men rettighetshaver gir ikke dermed samtykke til bruk i f. eks. offentlig administrasjon, utdanningsinstitusjoner eller for den saks skyld Statskirken.

Et norsk krav om klausulering er videre i strid med Bernkonvensjonen, som nettopp sikrer rettighetshaver vern selv om verket ikke er merket (formkrav).

Et norsk krav til klausulering bryter videre med Bernkonvensjons bestemmelse om lik behandling av norsk og utenlandsk rettighetshaver (nasjonal behandling). I følge flertallets pressemelding kan da også utenlandsk stoff (fra f. eks. et svensk eller dansk nettsted) brukes fritt i ikke-kommersiell sammenheng i Norge hvis det ikke er klausulert, men en klausuleringsplikt eksisterer ikke i de land vi har hyppig kontakt med. Så lenge dette ikke er bestemmelse i andre land vil det skje en diskriminering av utenlandske rettighetshavere.

I innstillingen sier flertallet at åndsverk ”i rimelig utstrekning” bør kunne benyttes i all ikke-kommersiell offentlig virksomhet ”uten samtykke og/eller betaling”. Hva som menes med ”rimelig utstrekning” sies det ikke noe om. Våre forhandlingsmotparter vil nå si at det kun skal betales for ”klausulert stoff”. Og da blir det ikke mye å forhandle om!

Før lovgiver kunngjør en slik rett til fri bruk, er det etter Bernkonvensjonen, TRIPS-avtalen og EUs direktiver en plikt å vurdere bruken opp mot tretrinns-testen. Det har departementet gjort, og kommet til en annen konklusjon. Men flertallet gjør det ikke i innstillingen.

Videre påstår flertallet, uten noen form for dokumentasjon, at avtaleregulering vil ha dramatiske begrensinger av bruken ”av slike verk i utdannings- og forskningssammenheng”, mens AP, SV og SP bringer videre Kommunenes Sentralforbunds påstand om ”store og negative konsekvenser og store ekstra kostnader”. Vi kan vanskelig forstå dette annerledes enn at flertallets hovedformål er spare det offentlige fra å måtte betale vederlag for bruk av åndsverk. Det står ikke et ord om hvilke økonomiske fordeler brukerne har som et resultat av avtaler med Kopinor.

Til forhandlingen om kopieringsavtale for universiteter og høgskoler i 1998 forelå en kopieringsundersøkelse som viste at det året før ble fremstilt 196 mill. kopisider av beskyttet materiale for ca. 177 000 studenter og 12 000 ansatte. Kopinor beregnet rettighetshavernes tap til kr 276 mill. dersom det ikke ble betalt vederlag. Forhandlingene resulterte i en årlig betaling på kr. 50 mill. Mesteparten ble betalt av studentene.

Flertallets syn om at beskyttet materiale på Internett skal kunne brukes fritt i offentlig sektor med mindre det er klausulert vil skape stor forvirring og usikkerhet, og være et meget hardt slag mot norske rettighetshavere og den kollektive forvaltning av rettigheter dersom det blir endelig bekreftet av Odelstinget.

Ut fra norsk parlamentarisk tradisjon er slaget tapt for oss i og med flertallsinnstillingen fra komiteen. Jeg håper likevel at du forstår hvorfor vi prøver å skape oppmerksomhet og debatt rundt det som har skjedd.

Andre spørsmål
Du etterlyste en nærmere kommentar til det jeg skrev om uheldig behandling av visse andre spørsmål. La meg her nevne ett: Flertallets endringsforslag vedr. tekniske beskyttelsessystemer er tydeligvis ment å dekke overspilling fra CD til MP3, men er uheldigvis formulert slik at det kan åpne for overspilling også fra lovlig kjøpte DVDer, bøker, TV-program og elektroniske filer til et hvilket som helst format ("relevant avspillingsutstyr"). Bestemmelsen i § 53 a er utvidet slik at forbudet mot omgåelse av kopisperrer kan bli helt illusorisk, og i strid med EUs direktiv.

Med vennlig hilsen
KOPINOR

John-Willy Rudolph (sign.)
administrerende direktør