Kulturøkonomien i en overgangstid

K-seminar: Panel
Ann-Magrit Austenå ledet diskusjonen om digital kulturøkonomi. I panelet fra venstre: Yngve Slettholm, Torgeir Waterhouse, Nina Grünfeld, Olav Torvund og Victor Norman. | © Elisabeth Tollisen

– Digital distribusjon truer de gamle mediene, ikke nødvendigvis åndsverkene i seg selv, sa Victor Norman på Kopinor-seminaret tirsdag 5. februar. Over 100 hadde møtt fram for å diskutere hvordan man skal kunne leve av digitale åndsverk i Norge.

Suzanna Wallumrød åpnet arrangementet  på Victoria teater (Nasjonal Jazzscene) med blant annet en av sine komposisjoner til Gunvor Hofmos tekst. Hun slo også an tonen på en annen måte. I en kronikk i Ballade i fjor om sviktende forretningsmodeller skrev Wallumrød blant annet:

"Dere kan ta det helt med ro, vi kommer ikke til å forsøke å ta internett fra dere. Men jeg vil gjerne ha betalt for at musikken min brukes."

Dagens hovedinnleder, professor Victor D. Norman, gikk tilbake til Gutenbergs og viste til hvordan trykkerevolusjonen skapte et skille mellom dyr produksjon og billig reproduksjon. Dette skillet skaper fremdeles utfordringer når markedet skal finansiere kultur. Gode løsninger ligger i en forståelse av opphavsrett og et oppdatert regelverk:

– Det er ikke mulig å utnytte sin eiendomsrett uten at misbruk av den gjøres straffbart, sa Norman, og la til at det samme gjelder opphavsretten. Denne retten må ligge hos individet, ikke en institusjon.

K-seminar: Victor Norman (vignett)
Victor Norman | © Elisabeth Tollisen
– Digital distribusjon truer de gamle mediene, ikke nødvendigvis åndsverkene i seg selv, presiserte Norman, og viste til tre mulige strategier: Vi kan kapitulere, vi kan skjerme oss mot konkurranse med særnorske regler, eller vi kan melde oss på i den internasjonale konkurransen.

Victor Norman mente at norske rettighetshavere har svært gode forutsetninger for å lykkes internasjonalt:

– Ikke lås talentene inne i en gammeldags verden!

Synlighet

– Norske husstander bruker 15-20 000 kr på kringkasting og digitale filmtjenester. Stadig mindre av dette går til dem som skaper innholdet, sa filmskaper Nina F. Grünfeld. Hun var åpen for de mange mulighetene som nettet gir til egendistribusjon og ”crowdfunding”, men utfordringen var å bli synlig.

Olav Torvund, professor dr. juris, manet til tålmodighet. Det tar tid å få på plass de nye løsningene. Han minnet også om at opphavsmannens enerett også innebærer å kunne si nei, eller sette strenge krav, til videre bruk av sitt verk:

– Som distributør kan man ikke forlange å få tilgang til ethvert verk, selv om man vil betale for seg.

Digitutvalget

Et av utgangspunktene for seminaret var Digitutvalgets utredning som kom i januar (NOU 2013:2). Innstillingen er blitt kritisert for å konsentrere seg om distributørenes og teknologiselskapenes utfordringer, men utvalgets leder Torgeir Waterhouse presiserte at dette nettopp var utvalgets mandat. Det var ikke utvalgets hensikt å rokke ved de grunnleggende prinsippene i opphavsretten.

Kopinors administrerende direktør Yngve Slettholm lot seg ikke helt berolige av dette og viste til NOU-rapportens  forestilling om at opphavsretten nå var blitt ubalansert, i opphavsmennenes favør.

– Det er snarere slik at mulighetene for digital massespredning har gjort det nødvendig å stramme inn noe, slik at balansen ikke skal forskyves i opphavsmennenes disfavør, sa Slettholm

Overgangsperiode

Victor Norman lanserte noen grunnleggende økonomiske forklaringer på at betalingsviljen for åndsverk var blitt dramatisk lavere.

–  I en overgangsperiode er det mye gammelt innhold som er blitt tilgjengelig på nytt, og når tilbudet overstiger etterspørselen, faller prisen.

At vi er i en overgangsperiode, og at det tar tid å få på plass nye infrastrukturer og forretningsmodeller, var nok de fleste enige om. Men hvilke løsninger skal redde finansiering av kultur i en overgangstid? Må vi tilbake til mesenene? Det kunne tyde på at flere av seminardeltagerne mente at offentlig eller privat kulturstøtte ville bli mer aktuelt, i alle fall i en periode.

– Offentlig støtte er til for å rette opp manglene når markedet ikke fungerer, sa Yngve Slettholm. Han pekte på at velfungerende løsninger for å  tjene penger på åndsverk finnes, og de kan videreutvikles. Kollektiv forvaltning av rettigheter, blant annet gjennom avtalelisenser, er en av veiene å gå.