En lov for læring – 300 år etter

En lov for læring – 300 år etter 

Norske lovtekster har sjelden særlig poetiske navn. De mangler også høystemte forord, og som oftest er nok dette det greieste for juristenes og byråkratenes daglige arbeid.

Likevel, når jeg nå har lyst til å se nærmere på en 300-års jubilant, er det nettopp tittelen og innledningen jeg mest lar meg fascinere av.

I april 1710 vedtok det britiske parlament det som senere er blitt kalt verdens første åndsverkslov. Det internasjonale opphavsrettssystem vi har i dag kan føre sin historie tilbake til denne loven, kalt the Statute of Anne (etter Englands dronning Anne).

Lovens fullstendige tittel er

An Act for the Encouragement of Learning, by vesting the Copies of Printed Books in the Authors or purchasers of such Copies, during the Times therein mentioned .  

”The encouragement of learning ” – loven skulle altså bidra til befolkningens allmenndannelse. I forordet er det beskrevet hvordan opphavsretten skulle bidra til læring, nemlig gjennom ”the encouragement of learned men to compose and write useful books.”

I lover og konvensjoner står opphavsretten sterkt i dag, og bestemmelsene er blitt betydelig utviklet siden dronning Annes dager. Likevel burde vi koste på oss en tanke på hva som faktisk er opphavsrettens begrunnelse.

Åndsverkloven er vår klart viktigste kulturlov. Den gir kunstneren rettigheter til det han eller hun selv har skapt. Ikke minst de økonomiske rettighetene er avgjørende for å legge grunnlag for at nye verk kan bli til.

Med et blikk tilbake på dronning Anne kan vi imidlertid også kalle åndsverkloven en læringslov – eller en dannelseslov. Forfattere og andre opphavsmenn skaper ikke sine verk bare for seg selv. Fremskritt på alle samfunnets områder er utenkelig uten et fritt åndsliv. Det litterære kretsløpet, der alle ledd bidrar og der forfattere gjøres i stand til å skrive og utgi nye publikasjoner, er også nødvendig for å formidle og videreutvikle kunnskap.

Kopinor bidrar på sitt vis, ved å forvalte rettigheter og tilbakeføre vederlag til blant annet fagbokforfattere og lærebokforlag. Samtidig sørger vi for å gjøre innhold enkelt og lovlig tilgjengelig. Skoleelever, lærere og studenter kan kopiere fra åndsverk, analogt og digitalt, gjennom Kopinoravtalene.

Med balanserte bestemmelser som legger til rette for fleksibel forvaltning, sikrer åndsverklovgivningen i dag både kultur og kunnskap. Til samfunnets beste, i dag som for 300 år siden.

Denne våren passerer Kopinor sine første 30 år. Siden starten i 1980 har vi utbetalt tre milliarder kroner til opphavsmenn og utgivere, hvorav 80 prosent til norske rettighetshavere. Dette er vederlagsmidler som er hentet inn fra brukerne i medhold av opphavsretten, og som føres tilbake til dem som har skapt og utgitt verkene.

Slik at lærde menn og kvinner – i dag som på 1700-tallet – skal kunne skrive nyttige bøker. Og ikke bare bøker, men hele spekteret av kunstneriske ytringsformer.

Systemet fungerer, og grunnsteinen ble lagt for 300 år siden.

Yngve Slettholm
adm. direktør i Kopinor