Bokhylla.no gir opphavsmenn og forleggere inntekter

Svar om bokhylla.no

I en lederartikkel om ebøker fredag 19. mars avlegger redaktør Bjørgulv Braanen også prosjektet Bokhylla en visitt, og han advarer mot at bransjen gir ”fra seg innholdet til gratispublisering.”

Det er viktig å få fram at Bokhylla ikke er noe gratisprosjekt. Jeg vil tro at heller ikke Nasjonalbiblioteket, som betaler ca 5,5 millioner kroner i årlig vederlag, vil gå god for den ordbruken.

Bokhylla.no er et prøveprosjekt som skal vare ut 2011. Alle norsk bøker fra tre tiår, 1790-, 1890- og 1990-årene legges ut i fulltekst på Internett. Siden noen bøker fra 1890-årene og alle bøker fra 1990-årene er opphavsrettslig beskyttet, kreves det samtykke fra forlag, forfattere og andre opphavsmenn (f.eks. illustratører).

Slikt samtykke er gitt etter forhandlinger mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor som representant for alle rettighetshavergrupper. Inntil 50 000 opphavsrettslig beskyttede bøker kan dermed legges ut, tilrettelagt for lesing på skjerm, men ikke for nedlasting eller utskrift.

Og ikke minst – rettighetene er gitt mot betaling. Vederlaget som Nasjonalbiblioteket betaler etter avtalen, fordeles mellom opphavsmenn og utgivere. De aller fleste av bøkene i Bokhylla er gått ut av salg, og vederlaget representerer derfor inntekter forlag og forfattere ellers ikke ville ha fått.

Konkurrerer så Bokhylla med bokmarkedet for øvrig? Jeg kan vanskelig se det. De beskyttede bøkene kan ikke lastes ned, det dreier seg altså ikke om noen ordinær ebokvirksomhet. Snarere vil vel tilgangen stimulere til økt litteraturinteresse. Og for bokbransjen kan det – gjennom Bokhylla – åpne seg nye muligheter for behovstrykking (print on demand) av bøker som er gått ut av vanlig salg.

Prøveprosjektet utløper om snaue to år, og alle sider ved prosjektet skal evalueres. Det vil bli god anledning til å diskutere innvendinger som i Braanens lederartikkel. Allerede i dag kan for øvrig enkeltbøker unntas fra avtalen, noe som er en sikkerhetsventil for spesielle utgivelser.

Googles massive bokdigitalisering har støtt på motstand, og i Europa leter man etter alternativer for å kunne tilgjengeliggjøre kulturarven. Vi opplever at Bokhylla-modellen, der en ansvarlig rettighetsorganisasjon kan inngå avtaler om tilgjengeliggjøring støttet av smidige bestemmelser i åndsverklovgivningen, har vakt interesse langt utover Norges grenser. Det har både brukere og rettighetshavere grunn til å være stolte av.

Yngve Slettholm
administrerende direktør i Kopinor