Loven vest for harddisken

– Hva består den såkalte fildelingsdebatten av?

Yngve Slettholm: Kort fortalt kan man si at grunnleggende opphavsrettslige prinsipper utfordres idet man kan lage en ubegrenset mengde, perfekte kopier av et verk, i løpet av sekunder. Spørsmålet går på hvordan vi kan beholde insentivene for å skape og sørge for at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt i en ny teknologisk tidsalder.

– Hvor er folk uenige?

Slettholm: Noen ser internett som en kilde til mest mulig gratis materiale. Internett er fortsatt nytt, for bare ti år siden bestilte jeg mine første flybilletter over internett, det tok hele kvelden og jeg måtte vente en uke før de kom i posten. Teknologien vil alltid ligge i forkant, men ved nærmere ettertanke er ikke den vidunderlige nye verden så uproblematisk som man kunne håpe. Vi ser nå en modning av internett som medium, hvor nye og forsvarlige løsninger etter hvert utvikles.

Svenn-Arne Dragly: På dette området må det tenkes nytt og det trengs forskning. I Fribit er vi ikke forkjempere for at alt skal være gratis. Men de gamle vederlagsmodellene må nok forandres og gjøres bedre. Heldigvis gjøres det mye bra allerede, for eksempel Bokhylla.no-prosjektet til Kopinor og Nasjonalbiblioteket. Det er svært positivt og helt nødvendig dersom Kopinor skal ha en relevans i fremtiden.

Slettholm: Nå er det i praksis veldig enkelt å utvikle tjenester på nettet for spredning av kultur så lenge man slipper å håndtere kompliserte fordelingsmekanismer, betalingsløsninger og innkreving av mikrobetalinger. Men også dette kommer, det er ikke vanskelig i dag å finne ting på nettet og samtidig betale for det.

Dragly: Nei, men vi mener fortsatt at utviklingen går litt for tregt. Vi er fornøyde med hva musikkbransjen har fått til med Spotify og Wimp, men vi ser at Spotify ennå ikke har kommet seg ut av betafasen. Å ta igjen det teknologiske er ikke så vanskelig, allikevel skjer det ikke.

– Hva er problemet?

Dragly: Mye av pengene blir igjen i administrasjonen og til systemet bak. Det har kostet mye å få på plass, og det skaper minus i lommeboka.

Slettholm: Når det gjelder Spotify, kan det bli et problem dersom utbetalingene til rettighetshaverne blir for små i forhold til den store bruken. Reklamefinansiering er heller ikke et mantra lenger, slik det var før finanskrisen.

– Er ulovlig deling av opphavsrettslig stoff et livsfasefenomen eller et generasjonsproblem?

Slettholm: Jeg syns mye tyder på at det først og fremst er et livsfasefenomen. Folk slutter å snike på trikken etter hvert som de blir eldre og får en mer selvstendig økonomi. På samme måte tror jeg de fleste vil ønske å opptre lovlydig i det digitale samfunn.

Dragly: Jeg er delvis enig. Folk vil ønske å betale for seg etter hvert som de får mer økonomisk innsikt, men vi står nok ovenfor en generasjonsforandring. Vi som er vokst opp med internett har vendt oss til delingen, vi deler på Facebook, tar kopi av en video, sender en MP3-fil her, sender noen bilder der. Det kommer til å vedvare. Ingen har noen betenkeligheter med å ta imot en minnepinne med filer som er lastet ned fra nettet.

Slettholm: Nei, men dagens åndsverklov tillater faktisk kopiering til eget, privat bruk og deling med familie og den nære vennekretsen. Problemet som oppstår nå, er at man enkelt kan kopiere så mye til så mange at man undergraver den økonomiske utnyttelsen av verkene.

Dragly: Ja, men det er slik man nå forholder seg til kultur. Det betyr allikevel ikke en undergang blant min generasjon for dem som selger film, bøker og musikk. Å bruke minnepinner på den måten er egentlig ganske tungvint. Det folk vil ha er å kunne sitte på bussen med mobiltelefonen og bare trykke play på akkurat den låten du ønsker der og da. Den typen løsninger er det underholdningsbransjen kan levere til kundene og som privatfolk og pirater ennå ikke kan.

Slettholm: Ulovlig bruk vil nok alltid forekomme, men vi kan ikke bygge et system rundt det som hovedregelen.

– Hvordan er lovgivningen rundt dette lagt opp?

Slettholm: Det er klare internasjonale regler man ikke kan overskride, først og fremst i Bernkonvensjonen. Man har ikke så stort nasjonalt handlingsrom i disse sakene som man ofte tror, og det er nok mer konstruktivt å innrette seg etter de rammevilkårene vi faktisk har.

Dragly: Det er et stort problem hvis det er slik at Bernkonvensjonen er så rigid at det låser en til en lov som er laget for en ikke digital tidsalder.

Slettholm: Jeg synes ikke at Bernkonvensjonen er umoderne. Tvert imot gir den et meget godt grunnlag for å håndtere opphavsretten også i vår digitale tid. Og vi må altså forholde oss til den, enten vi liker det eller ikke.

– Finnes det noen måte å få fortgang på i dagens situasjon?

Dragly: Det måtte i så fall være å vise med handling at det er mulig å tjene penger på en friere delingskultur. Det er det vi prøver på med vårt Generoprosjekt.

Slettholm: Men da er det opphavsmennene dere må overbevise, og ikke gå til politikerne, for å få dem til å tre løsninger over hodet på rettighetshaverne. Lovgiverne kan ikke tvinge opphavsmennene til å dele sine verk med hele verden fordi politikerne mener å vite bedre enn opphavsmennene selv om dette lønner seg.

Dragly: Ja, i denne debatten har nok folk gått for tidlig til politiske tiltak. Man bør heller gå opphavsmennene i møte og si: «Hei, vi har en god idé, har dere lyst til å prøve den ut og se om den fungerer»? Og som du sa, dette med mikrobetaling og fordelingsmekanismer er mye vanskeligere enn mange forestiller seg. 

– Pirate Bay, den store, svarte skyggen i fildelingsdebatten, hva bør man gjøre der?

Dragly: I en rettssak i Norge gikk nylig en del opphavsmenn sammen for å sensure The Pirate Bay for Telenors kunder. Jeg mener det er positivt at anken i Norge ble avvist. Det har ikke noe med The Pirate Bay som nettsted å gjøre, men vi kan ikke løse problemer ved å sensur. Denne typen problemstillinger må løses ved kjernen av konflikten, slik man gjør i rettssaken mot The Pirate Bay i hjemlandet Sverige.

Slettholm: Her er vi nok litt uenige. Saken viser at rettighetshaverne i stor grad er rettsløse, i den forstand at politiet ikke forfølger saker og Service Provider (Telenor) fraskriver seg ansvaret for det de formidler.

Dragly: Vi er enige i at politiet bør stille opp mer: har man en lov skal den håndheves. Det er politiet som eventuelt skulle gått inn til Telenor og bedt om å få tilgang til nødvendig data. Telenor skal ikke ha noen rettsmyndighet til å gå inn i kommunikasjon mellom to parter og overvåke.

Slettholm: Jeg har imidlertid tro på gradert respons, dersom myndighetene åpner for det. Det har kanskje ikke du tenkt jeg?

Dragly: Du tenker på Three Strikes metoden?

Slettholm: Poenget er at nettleverandøren skal kunne varsle abonnentene om at man foretar ulovlig nedlasting og gi dem en mulighet til å slutte med det. Teknologisk er dette enkelt, det er f.eks. allerede lignende løsninger for barneporno.

Dragly: Det er en tricky sak. Bakgrunnen for lovgivningen omkring barneporno er at det er et ekstremt lovbrudd. Det har en enorm påvirkning på dem det rammer. Derfor blir det helt feil å gjennomføre barnepornotiltakene på andre typer forbrytelser.

Slettholm: Men teknisk sett er det en relativt enkel affære, det er hele poenget.

Dragly: Ja, men det er ikke en grunn til å innføre det. Mye er teknisk sett enkelt, men den type sensur er ikke positivt fordi det ikke går på kjernen i problemet.

– Til slutt, er det grunn til optimisme på dette feltet?

Slettholm: Ja. For bare tre siden lå vi i skyttergravene og ropte til hverandre, men nå møtes vi rundt samme bord og alle forstår at det må være mulig å ha inntekter av det man skaper. Vi ser ikke bare en modning av internett, men også en modning av debatten og hos forbrukerne ... Det finnes faktisk en betalingsvilje der ute.

Dragly: Betalingsviljen er der, og det blir ofte oversett. Det er absolutt grunn til optimisme. De som er for en friere kultur gjør mer enn bare å argumentere. De gjør noe konstruktivt, ved å prøve ut den ideologien som ligger bak i stedet for å bare snakke varmt om den.

Artikkelen er hentet fra Kultmag, nr. 2 / 2010